Telegraf-forbindelse
4 september 1857 åpnet Stavanger Telegrafstasjon. Korte meldinger kunne nå sendes direkte til andre utenbys stasjoner uten forsinkelser gjennom linjenettet
Stavanger får telegrafforbindelse.
Gjennom uminnelige tider var kommunikasjon og forbindelse mellom Stavanger og resten av landet eller utlandet avhengig av skip som seilte til og fra byen. Eller ved landveis frakt av varer, brev og muntlige meldinger via reisende som ankom byen – ofte etter lang og slitsom vandring gjennom uveissomt terreng på dårlige ridestier. I 1650 årene ble dette forbedret når det gjalt landjords postforbindelse. Postvesenet opprettet da en rute mellom Kristiansand og Stavanger som også gikk videre østover. Utover på 1700 tallet og inn på 1800 tallet ble veiene dit opprustet. Det kom også regelmessig post-rutebåtforbindelse.
Men fremdeles brukte f.eks meldinger i aviser eller brevkontakt en uke eller mer i forsinkelse mellom f.eks Christiania og Stavanger, og omvendt
Da utbyggingen av telegrafnettet ble inledet i landet var en slik tilknytning også ønsket i Stavanger. Ikke minst av byens embetsverk og handelsforeningen – som begge ville ha nytte av en hurtigere og bedre forbindelse med omverdenen. I november 1855 sendte handelsforeningen derfor denne meldingen til myndighetene: (sitat)” Handelsforeningen søker gjennom amtet Kongen om at telegraflinjen uten ophold blir forlenget til Stavanger.”
Stortinget lyttet til henstillingen, og byen fikk sin telegraftilknytning i sammenheng med opprettelsen av 4 nye hovedlinjer. En av disse gikk fra Mandal til Bergen via Stavanger.
4 september 1857 var derfor en viktig dag da Stavanger Telegrafstasjon ble åpnet. Korte meldinger nå kunne sendes direkte til andre utenbys stasjoner uten forsinkelser gjennom linjenettet. Og om nødvendig derfra bringes videre til offentlige og private mottagere.
Åpningen av telegrafstasjonen ble bekjentgjort med en annnonse i Stavanger
Amtstidende den 3 september slik: (sitat)
”Telegraf Expeditionen er fra i morgen af aaben til almindelig Afbenyttelse. Taxt for en enkelt Skrivelse er fra Stavanger til Mandal incl.,30 Skill til Byer østenfor indtil Grændsen 60 Skill, foruden Budpenge. Expeditionen er aaben fra 1 ste Mai til 30 September fra Kl. 7 Morgen til 9 Aften. den øvrige Tid af aaret fra Kl.8 Morgen til 9 Aften. Ved Telegrafvæsenet gjælder Kjøbenhavns Tid, der er 27 Minutter 28 sekunder før Stavangers.
Stavanger den 3die September 1857. Holme. Telegraf inspecteur.”
I åpningsåret ble det ekspedert nesten 10 000 telegrammer fra Stavanger.
Nils T.Holme var byens første telegrafinspektør, og sammen med ham arbeidet 4 telegrafister og 1 bud på stasjonen i Øvre Strandgt 17. I årene som fulgte ble den flyttet flere ganger. Til Kirkegt 3, Så til nedre Strandgt 3, deretter til posthusgården i Nedre Holmegate, og til sist til byens store nye gule posthus ( 1909-1973) – på folkemunne kalt ”bananen” ved Breiavatnet.
Hvem og til hvilke formål ble telegrafen benyttet ? I stor utstrekning var nok forretningsfolk og offentlige organer i alle fall den første tiden vanlige brukere når viktige meldinger og beskjeder til mottager hastet Men telegrafistene kunne også gjøre feil, og for å forhindre fare for programmeringstabber kunne adstedkomme uønskede konsekvenser ble det i etterkant ofte sendt brev som bekreftet innholdet i viktige telegrammer.
Det var adskillig dyrere å sende telegrammer enn å sende brev. Og jo lenger tekstene var jo mer kostet tjenesten. Private brev med mange ord hadde gjerne mindre hast og flesteparten av disse ble fremdeles sendt som post gjennom mesteparten av 1800 tallet. På slutten av århundret var forholdet mellom brev og post ca. 20 til 1.
For Stavanger`s aviser betød tilgangen til en telegrafstasjon fortsatt gjennom lang tid ingen stor forandring. Inn-og utenlandske nyheter var som før gjerne uke-og månedsgamle før de kom på trykk. Og fortsatt utover på 1800 tallet ble mange nyheter fra inn-og utland videreformidlet fra bl.a Christianiaaviser som var sendt med rutebåter langs kysten. Slike meldinger kom ofte under overskriften ”(sitat)Telegrafdepetcher” – som hovedstadspressen selv hadde mottatt telegrafisk. Da som nå fikk ofte meldinger om ulykker spalteplass i avisene. Vi gjengir et telegram fra onsdag 3 januar 1900 i etterkant av et forferdelig uvær nok hadde rast på landets sørvestkyst og forårsaket mange forlis og tragedier. Det hadde overskriften (sitat)” En rædsom nytårsnat. Kun 2 er reddet”.
Fra Farsund ble det meldt at Tønsbergbarken ”Akershus” var strandet og slått i stykker. Kun 1 av besetningen ble reddet. Ved Flekkefjord var skonnerten ”Kristine Maria” fra Bornholm forlist ved byen og forlatt av mannskapet. 1 ble reddet, og hadde drevet omkring i havet på en vrakstump fra kl 9 om kvelden til kl 4 neste morgen. Ved Mong i nærheten av Egersund var også en skute forlist (sitat) ”om fartøy og skjebne vites intet”.Og ved Mandal var skipet ”Disponent” antagelig fra Arendal strandet en halv mil øst for Ryvingen (sitat) ”sannsynligvis hele mandskapet omkommet”
At hendelse og avismelding her var helt ”fersk” viser at det nå var etablert en god og fast forbindelse mellom Stavanger’s aviser og etablerte utenbys telegrambyråer.
—–
Litteratur:
– Stavanger Byleksikon. Stavanger 2018.
-Stavanger Handelsforening gjennom 100 år. Stavanger 1936.
-Bilder fra en svunnen tid. Stavanger 1973
-Stavanger Aftenblad e-avis
-Stavanger Amtstidende 1857
Erling K.Sømme Kielland
(Illustrasjon: Internett/Jernbanemuseet.)