Norges første avholdsforening blir stiftet i Stavanger.
Den 29 desember 1859 stiftet den 35 år gamle kvekeren Asbjørn Kloster norges første totalavholdsforening . Det skjedde i Stavanger. Foreningen var fundamentet for det som senere ble Det Norske Totalavholdsselskap: En betydningsfull og landsdekkende organisasjon som helt fra starten har hatt som mål å begrense bruken av rusdrikk i Norge.
Det var flere historiske årsaker og erfaringer som fremtvang arbeidet for avhold og måtehold av alkohol i Norge på 1800 tallet. I 1816 var både produksjon og salg av brennevin frigitt i landet. Alle som fremstilte denne varen hadde automatisk salgsrett til alle som ville kjøpe. I byene gjalt dette bl.a alle handelsborgere og produsenter. Høkerbutikker og gjestgiverier både i byene og på landet hadde derfor oftest brennnevinsbevilgning. Og selv om det gjerne var knyttet en del vilkår til skjenkingen, f.eks i forbindelse med beruselse og skjenketidene – ble dette ofte papirbestemmelser som ble lite respektert og brukt. Utbredt drukkenskap og mye sosial elendighet knyttet til brennevinsmisbruket ble etterhvert et mer og mer synlig resultat blant befolkningen. Og myndighetene innså at det måtte innføres begrensinger og bedre kontroll både når det gjalt produksjon og salg. Utover på 1800 tallet kom det derfor flere lovendringer som skulle regulere dette. Et viktig alkoholpolitisk vedtak som kom i 1837, inneholdt bestemmelser om nødvendig kommunal bevilling og særavgifter ved salg og skjenking av brennevin.
Samtidig med at myndighetene også senere trinnvis ihvertsatte tiltak mot brennevinsondet, vokste det blant befolkningen i Norge frem både en reaksjon og motvilje mot de skadevirkningene som den enkelte både så og kanskje selv erfarte i sin hverdag og familie.. I 1830 årene begyndte derfor en organisert avholdsbevegelse å komme tilsyne. Den samlet seg i : Den norske Forening mod Brændeviinsdrik. Medlemmene kom i stor grad fra de bedrestilte deler av befolkningen, og foreningen arbeidet i stor grad med å begrense brennevinsdrikkingen ”nedover” blant de sosialt sett lavere lag av innbyggerne i landet. Den senere norske totalavholdsbevegelsen gikk den motsatte vei – nedenfra og oppover i samfunnsklassene.
Den norske Forening mod Brændeviinsdrik, konsentrerte sin virksomhet og oppmerksomhet omkring avhold av brennevin. Øl og vin ble ikke betraktet som like skadelig. Foreningen fikk som årene gikk stor tilslutning, og talte på det meste- omkring midten av 1850 ca. 30000 medlemmer. Men senere gikk tilslutningen hurtig tilbake. I 1865 ble organisasjonen lagt ned. Blant de viktigste årsakene hertil var foreningens nesten ensidige oppmerksomhet mot brennevinsdrikkingen – men ikke forbruket av øl og vin som var øket sterkt. For mange mennesker ble det derfor vanskelig å ha et avholdsstandpunkt som bare gjalt et rusmiddel, og utelot de andre.
Det ble Asbjørn Kloster som samlet et totalavholdssyn som omfattet alle rusdrikker i en organisasjon. Han ble født på Bokneberg i Bokn den 21 desember 1823. 3 år senere flyttet familien til Utstein Kloster, og her hentet A.K sitt nye etternavn. Fra 8 års alderen var han bortsatt og oppfrostret hos en tante på Rennesøy, og ble også konfirmert her. Familien var i mellomtiden flyttet til Stavanger der faren først var slakter, og senere drev med litt sildesalting og startet en høkerforretning – som først også omfattet salg av øl og brennevin. Da han senere sluttet seg til kvekerbevegelsen forsvant samtidig disse ”varene” fra hyllene, og fra da av var inntektene små. Sønnen Asbjørn kunne ikke lenger forsørges og måtte ut i arbeid. Han var først ansatt i en butikk der salg av brennevin, vin og øl skjedde i stort omfang – og hvor han senere i livet kommenterte oppgavene som en ”samvittighetsfuld motbydelighet”.
Besøket av to engelske kvekere i Stavanger i 1846 forandret livet for Asbjørn Kloster. De la merke til den intelligente og evnerike unggutten, og inviterte ham til å bli med tilbake til England og der få en utdannelse. Han sa ja, og studieperioden på andre siden av Nordsjøen ble både lang og grundig. Språk, teologi , kirkehistorie og engelsk samfunnsliv var blant de fagene han studerte.
Tilbake i Stavanger etablerte A.K. sin egen privatskole med opptil 50 elever . Skolen representerte et viktig undervisningstilbud i byen og hadde høy faglig kvalitet.
Men en annen og nok viktigere utfordring lå og ventet på å bli realisert av skolelederen i Stavanger. Under oppholdet i England hadde Asbjørn Kloster mottatt sterke impulser og ideer til sin egen interesse og motstand mot misbruk av rusmidler. Totalavholdsarbeid var da i virksomhet både der og i Irland og USA. A.K. mente det samme var nødvendig i Norge. Han følte det var Guds vilje å starte kampen mot rusdrikkene og den elendigheten som fulgte med misbruket.
Hvordan var forholdene i Stavanger på denne tiden ? I 1845 hadde landets kommunestyrer fått fullmakt til å innskrenke eller helt forby lokalt brennevinssalg. I Stavanger ble det i flere omganger forsøkt å innskrenke omsetningen ved å tallfeste antallet potter skattbart brennevin som kunne selges i byen, og foredele dette på et visst antall skjenkeretter. Tiltaket fikk liten eller ingen virkning . Avgiftene var for høye mente de handlende. Og mange fortsatte ulovlig å selge brennevin mer eller mindre i det skjulte. Fylleriet gikk ikke med. Også fra distriktene omkring Stavanger kom klager over at brennevinssalget i byen førte til drukkenskap og skadevirkninger der.
I en notis i slutten av 1849 skrev ”Stavanger Amtstidende” :” Etter manges mening har drukkenskaben ikke paa mange aar været saa stor som i aar”.
Også misbruket av øl og vin vakte nå oppmerksomhet hos byens myndigheter. I 1855 uttalte Stavanger formannskap at :” Selv de tilfælder av beruselse der dessverre endnu nok hyppig finder sted, kunne ikke udelukkende skrives paa brændevinsshandlernes regning, idet udsalget af øl og vin er frit og bidrager ikke lidet til at fremkalde beruselse”.
Den 26 desember 1859 inviterte Asbjørn Kloster til et offentlig møte i sitt eget skolehus på Pedersgjerde – med den hensikt å starte en totalavholdsforening. Noen dager senere – den 29 desember ble Stavanger Totalafholdsforening offisielt stiftet.120 menn, kvinner og barn var til stede. Asbjørn Kloster ble valgt til den selvskevne leder. Sannsynligvis var flesteparten av de første medlemmene tilknyttet kvekersamfunnet i Stavanger, der A.K. var en sentral person. Også i oppbyggingsperioden i årene som fulgte spilte nok kvekerne en viktig rolle i utviklingen av totalavholdsforeningen i byen.
Den første paragrafen i foreningsvedtektene til Stavanger Totalafholdsforening ga klar melding om hensikten: ”Foreningens formaal er, ved ethvert hensigtsmæssigt middel, der staar til dens raadighet, at avskaffe bruken av alle slags spirituøse eller berusende drikke uten som medicin…osv.”:
Det tok betydelig tid før tanken om totalavhold fra rusdrikk festet seg i deler av befolkningen. Både i Stavanger og andre deler av landet. Asbjørn Kloster beskrev noen år senere situasjonen slik :” Den nye reform syntes at have alle og alt imot sig og intet for sig undtagen dens overlegenhet i konsekvense, tidsmæssighet og nødvendighet”.:
Etterhvert kom det bedre tider for bevegelsen. Nye totalavholdsforeninger ble opprettet. Særlig fra 1870 skjedde en merkbar interesse og forståelse av verdien av dette arbeidet blant befolkningen. Det året var 1700 medlemmer innmeldt i 11 foreninger. Det økte til 45 foreninger med 6500 medlemmer i 1873. I 1875 ble Det Norske Totalafholdsselskab med kontor i Oslo den samlede organisasjonen for landets totalavholdsforeninger. Asbjørn Kloster ble valgt som leder, og medlemsbladet ”Menneskevennen” startet utgivelsen herfra.
Asbjørn Kloster`s drømmer og tanker om bekjempelse av rusdrikk, utviklet seg til en folkebevegelse og kraft med betydelig innflytelse på drikkevaner og edruskapspolitikk i Norge gjennom store deler av 1900 tallet. Særlig knyttet de midlere og lavere klasser i samfunnet seg til organisasjonen, og dens og mangsidige virksomhet og kamp mot alkohol og alkoholmisbruk i vårt land.
Litteratur:
– Det Norske Totalavholdselskap (Liv Jorunn Vold). NOU melding 1995.
– ” ” ” NOU melding 1995.
– R.Tveteraas m.fl. Stavanger 1814-1914. Stavanger 1914.
e.k.s.k