Stavangers første hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving Co. etableres.
”For vor bys forretningsverden stod 80 (1880) -aarenes krise til at begynde med som et slag, man ikke kunde forvinde og nogen større anstrengelse for gjenopbygning paa de gamle ruiner blev ikke engang forsøkt”.
Slik ble situasjonen i Stavanger sitt næringsliv beskrevet etter den økonomiske katatastrofen som hadde rystet byen og dens innbyggere gjennom dette ti-året
Det ble en helt ny virksomhet som i tiden som fulgte kom til å dominere byens næringsliv – skape nye arbeidsplasser, og store inntekter for mange bedrifter. Nå overtok sildens mye mindre slektning – brislingen på mange måter oppgaven med å ”berge” byen i en økonomisk vanskelig situasjon. Hermetikkindustrien, og dens ”røgede sardiner” ble redningen.
Allerede i tidligere tider hadde brislingen vært fisket i byens nærhet. Og i varierende kvantum blitt saltet, og sendt i tretønner til Østersjøhavnene, og Tyskland og Danmark for videreforedling. I Sverige ble den bl.a brukt til ansjonsproduksjon, og etterspørselen etter dette produktet var såpass stor at svenske småskuter ofte årvisst tok turen til Vestlandskysten for å hente fisken der den ble fanget.
Grunnlaget for hermetikkindustrien i Stavanger ble lagt i 1873. Da etablerte noen av byens mest kjente navn: Konsul Lars Berentsen, byfogd Henrik Finne, skipsreder Knud Knutsen og grosserer Georg W.Groom – bedriften Stavanger Preserving Co. i Øvre Strandgt. 38. ”En mindre fabrikkbygning med fornødne lagerrum” ble bygget. Og her arbeidet de første år ”6 mand og 8-10 kvinder”med nedlegging av fisk, kjøtt grønnsaker og andre råvarer
i runde blikkbokser. Disse var på forhånd fremstilt og loddet av de mannlige arbeiderne. Til sist ble lokkene påloddet og boksene med innhold kokt i store beholdere. Disse suppe-og middagsproduktene ble deretter solgt. Delvis til utlandet. 3000 slike bokser ble produsert dette første året.
Det ble en sørlending, skipskapteinen Johan Georg B. Mejlænder, født på Hidra ved Flekkefjord, som kanskje først og fremst fortjener æren for å ha og frembragt de første ”røgede sardiner i olie” – i økonomisk og forretningsmessig lønnsom målestokk. Mindre forsøk på slik fremstilling var tidligere gjort av andre. Han var i 1879 gått inn som medeier og disponent i Stavanger Preserving & Co. I bedriftens jubileumshefte fra 1923 blir dette beskrevet slik:
”Kaptein G.Mejlænder som i 1879 var blit parteier og disponent for Stavanger Preserving Co., gikk videre med forsøkene ved fabriken og behandlet den røkede brisling som anden hermetik. Forsøkene lykkedes fulstændig, og firmaet kunde allerede høsten 1879 begynde fabrikationen av den nye vare,”de røkede norske sardiner”, som de straks ble døpt. Året etter va 30 arbeidere ansatt ved bedriften – de fleste i brislingproduksjonen.
Fremstillingen av brislingen – fra fisken kom til fabrikkbygningen – til den forlot lageret i sine blikkesker, var en lang og omstendelig arbeidskrevende prosess. Kvinnene hadde alt ansvar for behandlingen av fisken frem til røkeprosessen. D e n viktige oppgaven hadde de mannlige arbeiderne. Deretter overtok kvinnene igjen. Mennene måtte også fremstille og lodde hermetikkboksene, og denne siste operasjonen tok særlig lang tid. En øvet leggerske kunne derimot arbeide med stor hurtighet, og fylte kanskje brislingsboksen på under 10 sekunder.
I årene etter starten ble mer moderne og arbeidsbesparende utstyr og maskiner innkjøpt til Stavanger Preserving Co. En ny autoklav erstattet i 1883 de tidligere kokekarene. I 1894 ble nytt produksjonsutstyr for bokser og esker anskaffet. Men den største forbedringen kom de første årene etter 1900 da Reinerts falsemaskin kom på markedet, og med en gang gjorde slutt på den tidkrevende gjenloddingen av brislingboksene. Nå kunne 600 bokser forsegles på en time, mens loddere tidligere brukte 10 timer på samme antallet.
Stavanger Preserving Co. merket ganske snart en betydelig interessene for sitt nye brislingprodukt. Som allerede i 1879 ble sendt til Chile, Sverige Tyskland og Storbritannia. I 1884 var antallet eksportland øket til 14, bl.a Burma. Dyktige forretningskontakter i utlandet og god markedsføring var viktige grunner til dette. For å dekke etterspørselen måtte bedriften i 1893 oppføre en ny fabrikkbygning med adressen Nedre Strandgt 44-46-47. For hurtig transport av brislingen fra fiskefeltene til fabrikken ble det i 1994 også innkjøpt en egen dampbåt ”Ternen”.
I 1900 bygget Stavanger Preserving Co. sitt endelige store og moderne fabrikkanlegg i Nedre Strandgt 40-45. Med lokaler som var spesialtilpasset hermetikk – og brislingfremstillingen, og med samtidens beste og nyeste hjelpemidler og maskinelt utstyr.
Senere fikk bedriften også filial i Sunnhordland, og ny mindre avdeling i Strømstenen i Stavanger.
Stavanger Preserving Co.sin start i 1873, ble fulgt av en nærmest eksplosiv etablering av nye hermetikkfabrikker i Stavanger. I 1910 var tallet allerede 29 – og i 1915, 54 bedrifter. Mange av disse produserte også annen hermetikk enn røkt brisling, men den lille sølvblanke fisken var det overlegent største og viktigste produktet. I 1889 startet Chr.Bjelland & Co. sin ”Hermetikk og Anchovisfabrik ”, og ble etter hvert det største og mest dominerende hermetikkforetak i Stavanger. Men også i andre deler av Rogaland og langs kysten ble det opprettet slike fabrikker Hovedtyngden av denne industrien forble allikevel vårt fylke, der det i 1915 var hele 72 anlegg i drift. Samme året var eksportverdien for hermetikkeksporten fra Norge som helhet 62 millioner kroner.
Forklaringer på hvorfor Stavanger ble landets ”hermetikkhovedstad” kan være flere. God tilgang på brisling i fjordområdene nær byen var en viktig årsak. Byen var helt fra starten i teten både når det gjalt effektive og moderne produksjonsmåter, og antall bedrifter. Og hadde i tillegg en stor og delvis ledig skipsflåte som kunne frakte produktene til hele verden. Sist, men selvfølgelig av avgjørende betydning, var jo også at den foredlede brislingen fra Stavanger ble et etterspurt og velsmakende matprodukt i mange land. Og dermed fulgte økte produksjon og prisene steg. Dyktig markedsføring i alle verdensdeler bidro også til suksessen.
Innbyggerne i Stavanger oppfattet nok på mange måter hermetikkindustriens bratte vekst og betydning for byen og befolkningen, som et industrielt eventyr. Ikke minst i arbeidssammenheng. Noen tusen mennesker, mesteparten kvinner var sysselsatt med hermetikkproduksjon gjennom flere tiår år. Men ikke alle arbeidet i hermetikkfabrikkene. En lang rekke andre næringer hadde også viktige oppgaver tilknyttet hermetikk og brislingproduksjonen. Emballasjefabrikker, etiketttrykkerier og mekaniske verksteder er noen.
”Alt har sin pris.” Det var nok lange og slitsomme arbeidsdager for mange som arbeidet i ”hermetikken”, særlig i de første ti årene. Og delvis ujevnt sesongarbeid som bare ga inntekter deler av året. Barnearbeid var heller ikke ukjent. Men pengene som her ble tjent var en viktig inntektskilde for mange mennesker og familier – i en by der næringslivet på denne tid bare ga begrensede arbeidmuligheter til innbyggerne.
Stavanger Preserving Co. var helt fra etableringen en foregangsbedrift som hermetikk-og brislingprodusent. Og i fabrikken sine beste år kunne ca 800 mennesker være ansatt i toppsesongen. Firmaet utviklet gjennom tiden også flere nye virkefelt som til sist gjorde det nesten uavhengig av å kjøpe tjenester fra andre bedrifter. Dette gjalt bl.a selve brislingfisket, emballasjetilvirkning . markedsføringstiltak, og andre virksomheter.
Fra 1920 årene startet en langsom nedbygging av hermetikkindustrien i Stavanger. Dette hadde mange og kompliserte årsaker. Det høye antallet fabrikker var bygget i tider med høykonjunktur og god lønnsomhet. Nå kom perioder med sterke valutasvingninger og fallende priser. Råstofftilgangen fra nære fjordstrøk ble også dårligere, da brislingingstimene etterhvert trakk lenger nordover på Vestlandet. Et betydelig fiske startet også i Oslofjorden. Dette betød høyere fraktostnader for de mange fabrikkene i Stavanger. Enkelte større hermetikkfirmaer f.eks Chr.Bjelland & Co. klarte denne omstillingen ved å opprette nye produksjonsanlegg andre stader langs kysten. Men for mange av de mindre hermetikkfabrikkene i Stavanger som ikke maktet dette, kom tider med konkurser og likvidasjoner. Eller frivillig nedleggelse. Stavanger Preserving ble et slikt eksempel. I 1955 stanset maskinene for godt også i Stavanger sin første hermetikkfabrikk-etter 82 års drift. På samme sted hvor den startet – i Øvre Strandgaten 38. Der Straen Senteret ligger i dag.
Det som kanskje blir det varigste minnet om hermetikkindustrien er etikettene, eller ”iddisene” som prydet brislingboksene. Millioner med slike fargerike små ”reklameplakater”- med tusenvis av ulike motiver ble spredt over hele verden. Men mange havnet også i større eller mindre ”iddissamlinger” hos ongane i gadå hjemme i Stavanger. I dag er de samleobjekter.
Hvordan en sardineske maskinelt ble fremstilt i hermetikkindustriens ”glanstid” er beskrevet slik:
1. Æsken slaas færdig – e`t slag
2. Laag slaas ferdig – e`t slag
3. Pakningsring paasættes laaget i særskilt pakningsmaskin.
4. Æsken lukkes i falsemaskin.
Enkelte større hermetikkfirmaer kunne omkring 1915 legge ned brisling i 250 000 esker pr. dag.
På denne tiden ble de norske hermetikkfabrikkene, etter en internasjonal dom om rettighetene til sardinnavnet – pålagt å selge sine produkter til utlandet under betetgnelsen “sild – eller brisling – sardines.”
Litteratur:
John G.Johnsen. Gatelangs i hermetikkbyen. Stavanger 1996
Stavanger 1814-1914. Stavanger 1914
Karsten Skadberg. Vår egen by. Stavanger 1975
Fra Vistehola til Ekofisk. Stavanger 1987
e.k.s.k