Stavanger kommunebibliotek åpnes.
Bøker hadde vært kjøpt og lest i Stavanger lenge før offentlige biblioteker ble gjort tilgjengelige for innbyggerne. Og mange borgere og familier – de fleste velstående, hadde egne boksamlinger allerede tidlig på 1800 tallet. Men først i begynnelsen av 1860 årene kommer de første mulighetene for en bredere del av byens befolkning til å lese og låne bøker fra bokhyller for alment bruk.
Den såkalte ”tekniske forening”, senere Stavanger Arbeidersamfund var først ute med et slikt tilbud. Foreningen var stiftet med formål :” å fremme håndtverkernes og andre arbeideres åndelige utvikling. ” I 1863 var det her 263 medlemmer. Disse hadde et boktilbud på 700 bøker. Som ble godt utnyttet. Så mye som inntil 4000 utlån ble innført i protokollen de aller første år. 18 år senere var tallet nådd 7-8000 utlån, men etterhvert avtok foreningens interesse for denne del av virksomheten, og dermed også lesemulighetene.
Bare kort tid etter arbeidersamfundets startet sine bokutlån, og i året 1865 – var også leseselskapet : ”Stavanger Athenæum” startet. Men dette varte ikke lenge . ”Et leseselskap for grossere og andre bemidlede folk”, mente mange medlemmer i arbeiderforeningen.
Savnet av et større tilgjengelig offentlig bibliotek for hele befolkningen var stor i Stavanger, da grosserer Lars Berentsen i 1875 første gang fikk byens formannskap til å overføre penger fra overskuddet i ”Brændevins Samlaget” til en egen bankkonto. Målet var å opprette et kommunalt bibliotek. Det første innskuddet til senere innkjøp av bøker, var kr. 2000 ,- og beløpet økte senere jevnt og sikkert. Og var til sist blitt så stort at bystyret vedtok å starte innkjøp av boksamlinger og enkeltbøker. – bl.a. både i Stavanger og på auksjoner i Kristiania. Etterhvert skapte dette en bred og solid bok-grunnstamme.
Kaptein Halvar Lange, som siden ble byens stadsingeniør – hadde fått i oppgave både å bistå med innkjøp av bøkene, samt ordne og oppbevare disse på betryggende måte..
”Brændevins Samlagets” innskudd på den kommunale bibliotekkonto pågikk gjennom flere år. Det samlede beløp ble etter hvert betydelig, og formannskapet oppnevnte så en komite som skulle planlegge og forberede åpningen av Stavanger Bibliotek. Halvard Lange var som fomann her fortsatt en sentral person i dette arbeidet. Bokkomiteen som for øvrig bestod av adjunkt Haugland, og banksjef Seglem – fortsette arbeidet med å katalogisere, ordne og oppbevare de innkjøpte bøkene. I tiden frem mot åpningen av biblioteket kadde komiteen møte hver lørdag ettermiddag. Både for å gjennomse og revidere det arbeidet som daglig var var utført av formannen, og gjøre deler av dette sammen. Føring av lister over bøker som skulle innbindes, og bok-innkjøps vilkår var også blant disse oppgavene.
1884 fikk Halvard Lange fast hjelp med arbeidet av en ung nyansatt bibliotekassistent. Han her Jens Tvedt, og skulle senere bli en sentral person i bibliotekets virksomhet.
I årene fra 1875 til 1885 overførte ”Brændevins Samlaget” kr. 11.000,- til bibliotekskontoen. Sammen med andre tilskudd, var det økonomiske fundamentet nå så godt at Stavanger Bibliotek for første gang kunne åpne dørene for leseinteresserte stavangere den 1 september 1885. I Sjømannsskolene gamle bygninger ved Torget. Boksamlingen var da 8000 bøker og samlet i det største av 3 rom. De to andre ble brukt til henholdsvis boklager, og kontor for bibliotekaren.
Språklærer og kand. filos. H.C. Knudsen ble ansatt som den første bibliotekar. Men han frasa seg snart stillingen – som deretter ble overtatt av kand.filos. Kristofer Halvorsen. Med Jens Tvedt som assistent. Bibliotekaren hadde kr. 1200,- i årlig lønn.
Åpningstid fra starten av det nye biblioteket var alle hverdager – ettermiddagen fra kl 16.00 -til kl.18.00
Leselysten viste seg ganske snart å være stor blant Stavanger sine innbyggere. Allerede etter 1 år hadde biblioteket 1100 protokollførte medlemmer og foretatt nærmere 10 000 utlån. Sammenliknet med biblioteket i Bergen som 12 år senere ”bare” hadde 1500 låntakere – var dette et imponerende resultat. Og fremgangen fortsatte. 28 000 bøker gikk ut og inn av reolene i 1886. Og noen år senere – i perioden 1890-1895 var det gjennomsnittlig 100 bokutlån hver dag.
Innkjøp av både nye og brukte bøker fortsatte i betydelig målestokk gjennom alle 1880 årene.
Biblioteket fikk også boksamlinger som gave fra flere stavangerborgere, og byttet til seg dubletter av bøker fra andre offentlige bibliotek i landet.
I 1892 flyttet Stavanger Bibliotek til byfogd Christensens hus ved torvet – og ble her til 1900 da huset ble revet. Etter en kort tid i midlertidige lokaler, ble det deretter overflytting til en av den tidligere ”Stavanger Kombinerede Indretning” sine ombygde og påbygde bygninger ved Peterskirken. Her var biblioteket i flere tiår.
I dag ligger kjøpesenteret Arkaden på samme sted.
Litteratur:
– Stavanger 1814-1914. Stavanger 1914
– Opplysning og opplevelse. Stavanger Bibliotek 1885-1985.
e.k.s.k