Optimistisk ordfører ved inngangen til nytt år.
Ordfører Leif Johan Sevland var optimistisk i sin nyttårstale på Ledaal ved inngangen til 2003. Året var fullt av gode muligheter både for byen og regionen. Men Sevland etterlyste en større stolthet blant byens innbyggere over de fortrinn og produktet – ofte helt i toppklasse – som kjennetegnet Stavanger, og mente andre større byer i landet her hadde vært bedre. Vi er litt forsiktige når det gjelder slike temaer, sa Sevland. Han så for øvrig med forventning frem mot et nytt konserthus, og ønsket større opmerksomhet mot den fattigste del av byens befolkning. Omdanning av høyskolen på Ullandhaug til et universitet var nå inne i en god prosess la ordføreren også vekt på i sin nyttårstale.
Rådmannen anbefalte ”økonomisk hestekur”
Fullt så optimistisk når det gjalt byens pengebruk var ikke rådmann Ole Hetland.
I sitt budsjettforslag for 2003 anbefalte han en ”økonomisk hestekur” om inntekter og utgifter skulle gå noenlunde balanse. Årsaken var først og fremst at skatteinntektene var redusert med 100 millioner kroner. Noe som skyltes stort fall på aksjemarkedet og byens innskudd i pensjonskassen KLP. Mange private skatteytere hadde også deler av formuen i aksjer som var sunker verdi, og fått tap som var fradragsberettiget på skatteseddelen. Det store frafallet av inntekter i bykassen ville føre til et stort underskudd bykassen forklarte rådmannen. Bystyret ble frarådet å unngå nye større og kostbare prosjekter og investeringer dette året. 2003 måtte bli et ”unntaksår”. Han påpekte flere forhold: Bykassen hadde hatt et underskudd 4 år på rad. Utgiftene til barnevern og sosiale tjenester økte mer enn budsjettert. Pensjonsutgiftene økte langt mer enn forutsett. Det var ikke usannsynlig at Stavanger Kommune ble nødt til å redusere driftsnivået fra fra 2003 til 2004 for å opprettholde balansen mellom inntekter og utgifter. Eiendomsskatter ble foreslått uendret. Utgiftsposter som rådmannen mente likevel var nødvendige, var bl.a å investere 170 millioner i byutviklingsprosjekter de neste 4 årene. Her var Blå Promenede, Tuserårsstedet og opprustning av Byparken viktige prosjekter. For å forhindre at den økonomiske motbakken medførte et dårligere tjenestetilbud for byens nnbyggere, ville rådmannen gjennomføre et omfattende omstillings-og omdisponeringstiltak for kommunens ansatte, og dette omfattet også administrasjonen.
Pris til forfulgte forfattere.
I 2003 fikk Stavanger Ossietzkyprisen for sitt engasjement og rolle som en ”friby” for forfulgte forfattere. Savanger sine politikere så med sympati å dette prosjektet som de mente ga byen internasjonal anerkjennelse og omdømme.
Stavanger hadde vært ”friby” fra 1997, og flere forfattere hadde gjennom årenes løp fått fritt opphold i et byen.
Busselskapet vokser.
Stavanger sitt busselskap ble dette året en av landets største aktører i sin bransje. Da fusjonerte Sokndal Bilruter inn i Connex A/S. Busstrafikken i stavangerområdet hadde en lang forhistorie, og var opprinnelig en fusjon mellom flere eldre og lokale bussselskaper i Stavangerområdet : Randaberg-Tasta Billag, Solaruten, Stavanger Buss-Selskap, Tananger Bilselskap og Madla Bilselskap. Det nye navnert ble Stavanger og Omegn Trafikkselskap A/S (SOT) I 1999 ble SOT Trafikk oppkjøpt av Connex, og nytt navn Connex Vest A/S.
Stavangerkunstner har utstilling i Spania.
Kjell Pahr-Iversen hadde gjennom mange år vært en både nasjonal og internasjonal kjent stavangerkunster. Dette året presenerte han en retrospektiv vandreutstilling i 3 spanske byer. 65 malerier ble utstilt. Han utstilte også 46 akvareller/pennetegninger med tittelen ”Perlemorstrand” knyttet til motiver i en roman av Alfred Hauge med samme navn. Denne serien var et lokalt bestillingsoppdrag.
Rogaland Naturvern er kritisk til ny kommuneplan.
”Stavanger svikter sine grønne interesser”, var overskriften på den tilbakemeldingen Rogaland Naturvern i januar sendte kommunen etter gjennomlesning av forslaget til kommuneplanen for Stavanger 2002-2017. Forbundet listet opp flere punkter de mente kunne forbedres.
– Fossilt brensel burde ikke tillates brukt til oppvarming i ny bebyggelse.
– Den sydlige delen av universitetsområdet burde reguleres som friområde.
– Gimle gård nord for Revheimsveien burde reguleres til jordbruks og spesial-
område naturvern. – I planen var friområder også feilmerket som idrettsarealer.
-Arealkravet til nære turområder burde ha en minstestørrelse og ha en varighet på 40 år.
Naturvernforbundet sendte en kopi av merknadene til miljøverndepartementet og la ikke skjul på skuffelsen over kommuneplanforslaget. ” Vi henstiller til overordnede miljøvernmyndigheter å underkjenne Stavangers kommuneplanforslag og krevet at kommunen lager en plan for sikring og forvaltning av biologisk mangfold jf. kommunens overordnede mål i kommuneplan 1994-2005.”, var den klare meldingen som gikk til Oslo.
Høyskolen nærmer seg universitetsstatus.
I 2003 vedtok en enstemmig fagkomite å gi Høyskolen i Stavanger (HiS) tillatelse til utdanning på doktorsgradnivå i spesialpedagogikk. Dette året hadde en slik godkjenning i tillegg gått til fagene risiko – og samfunnsikkerhet. Noen år tidligere – i 1999 var slik godkjenning også gitt i fagområdene petroleumsgeologi og offshoreteknologi.
En stolt rektor Per Dahl opplyste at Høyskolen nå bare manglet en 4 doktorgradsgodkjenning for å innfri kravet til et universitet – og at Høyskolen nå lå godt an i forhold til 2005 som var det året en slik omdanning kunne skje.
En nær 40 årig ønske om et eget Universitet i Stavangerregionen kunne snart bli innfridd.
Kommunen ønsker fremtidsrettet boligreisning på Eiganes.
På Eiganes var gamle Stavanger stadion revet, og her hadde kommunen som eide området tenkt å reise en mønsterbydel etter forbilder i Stockholm og Helsingsfors. Mest sansynlig ble dette blokkbebyggelse, og 390 boliger skulle det bli plass til på det 90 mål store arealet. Da det det her kunne det lages en helhetlig plan for en hel liten bydel, ga dette muligheter for en bærekraftig og fremtidsrettet utbygging i et større omfang. Det kunne gjelde gjenbruk av stål-og betongmaterialer fra stadionanlegget, bruk av vannsparende toaletter, resirkulering av bygningsavfall, energibruk o.a.
Tilrettelegging av gode utearealer og begrenset trafikk skulle også bidra til et godt og trivelig lokalmiljø for beboerne i i det planlagte boområdet.
Innbruddsbølge på stavangerskolene.
Innbrudd og tyverier på stavangerskolene var også i 2003 et problem.I månedsskiftet januar/februar fikk 9 skoler uønsket besøk, og i to tilfelle ble utstyret borte dagen etter at det var installert. Særlig ettertraktet tyvegods var nyere modeller av lyssterke og små videoprosjektører som kunne koples sammen med video-og dvd spillere. Politiet mente noen av innbruddene kunne sees i sammenheng med hverandre, og sannsynligvis også var bestillingstyverier der bakmenn senere omsatte utstyret som var stjålet.
Konserthuset blir dyrere.
Et nettverk av lokale politikere og næringslivsfolk i Stavanger og omegn arbeidet iherdig mot regjeringen for å samle den kapital som var nødvendig for å få realisert konserthusprosjektet. Tollak Melberg som ledet arbeidet for å få finansiert bygget oppjusterte nå sluttsummen fra et sted mellom 725 millioner til 1 milliard – til 1,3 milliarder. Med andre ord en økning på ca. 500 millioner kroner. Melberg minnet om at konserthuset ville bli et kulturhus i ”internasjonal toppklasse”
Kulturhuset på Sølvberget. Lang forhistorie og kostbart prosjekt.
Stavanger Aftenblad mente konserthuset ennå lå mange år frem i tiden, og rekapitulerte til sammenlikning forhistorien til kulturhuset på Sølvberget. Tidligere bebyggelse var her revet og omgjort til en stor og skjemmende parkeringsplass. Både ny kino og ny bebyggelse for husløse var tidlig foreslått på området, og også et forslag om bygge et aktivitetshus med kino. Men politikerne lot saken vile. I 1982 kom omsider et vedtak om å fortsette planleggingen om utnyttelse av området , og året etter var 70 millioner brukt til klargjøring av dette og et nytt parkeringsanlegg under Valberget. Så stanset planleggingen fordi politikerne ble uenige om betaling og bruk av et nytt kulturhus. I 1985 tok finansrådmann Bernt Svihus opp saken. Han mente byens befolkning ville bli ”nådeløse” i sin kritikk av politikerne om ikke beslutningsvegringen i kulturhusspørsmålet tok slutt. Og han ble hørt. I 1986 ble bygging av et nytt kulturhus på Sølvberget vedtatt , og åpningen skjedde 4 november 1987. Totalkostnaden ble 220 millioner kroner og var et tungt løft for byens økonomi. Noe som ville gjenta seg i forbindelse med realiseringen av det planlagte konserthuset mente avisen.
Jåttånuten blir NATO hovedkvarter.
I 2003 fikk NATO sitt anlegg på Jåttå ny status som et Joint Warfare Center, forkortet JWC, og samtidig et felles krigsføringssenter og hovedkontor for forsvarsalliansen. Dette var en del av en større omleggingsprosess som var vedtatt i 2002. Hensikten var å gjøre NATO mer fleksibelt, og basen på Jåttå fikk i slik sammenheng den viktige oppgaven å utdanne offiserer og mannskap fra andre operative NATO hovedkvarter.
”Rustne jernmenn” på plass.
Kunstneren Antony Gormley sine meget omdiskuterte ”Broken Column” prosjekt ble avsluttet, og 23 ”jernmann” var utplassert på nøye utvalgte steder i byen dette året. Statuene var en stilisert avstøpning av knstnerens egen kropp og 1,95 cm høye. Den første sto ved Kunstmuseet i Mosvannsparken, og den siste i nede i havnen. De mellomstående 21 statuene sto på ”hodene av hverandre” dvs. at de dannet en innbilt vertikal søyle som utliknet høydeforskjellen mellom øverste og nederste statue.
Mange botilbud for studenter.
Samtidig som studenter i andre større norske byer hadde vansker med å skaffe seg tak over hodet studietiden, var dette et lite problem Stavanger. Hybler og leiligheter til leie ble hyppig avertert i avisene, og prisene var ofte ikke avskrekkende. Men de unge ble likevel advart mot å være kritiske til mange tilbud, som i mange tilfeller gjalt ikke godkjente kjeller og loftsleiligheter. I 2001 hadde kommunen gjennom en registrering avslørt at hele 1975 slike husvære var ulovlige og manglet byggetillatelse. Et ukjent mørketall kom også i tillegg. Studentene ble tilrådt å foreta en grundig inspeksjon av hyber , for derved åkunne avdekke eventuelle skader og mangler før kontrakt ble underskrevet. Et godt råd var også ikke å inngå leieavtaler utover 1 år.
Barnehagebarna først i 17 mai toget.
I begynnelsen av mai oppsto uenighet om barnehagebarnas sin plassering i barnetoget 17 mai. Sinte foreldre protesterte mot at de yngste dette året skulle gå sist i toget, og ville ha dem først som tidligere. 17 mai komiteen`s formann forsvarte forandringen med at barna da slapp å møte tidlig til oppstart, og muligheten for foreldrene til å møte dem ved avslutningen av toget. Kontroversen endte likevel med at barnehagene kom først, som sist.
Årets kulturkommune 2003.
En tillitsærklæring for byen, ærkærte ordfører Leif Johan Sevland da Stavanger ble valgt som landets beste kulturkommune. I skarp konkurranse med de 4 andre finalistene : Malvik i Nord Trøndelag, Odda i Hordaland, og Porsgrunn i Telemark. Utdeling av prisen foregikk på Hotel Continental i Oslo, der kulturminister Valgerd Svarstad Haugland foretok sermonien. Hun roste Stavanger for byens visjonære tenkning, og evnen til å se fremover i kultursammenheng. En stolt kultursjef Rolf Norås lovte at prisen ”skulle brukes til alt hva den var verd”, også når det gjalt fremtidig kultursatsing i Stavanger.
Flere parkeringsplasser ved Sentralsykehuset.
Parkeringsforholdene ved Sentralsykehust utløste debatt denne våren. Besøkende bileiere møtte en bom som sperret innkjørselen til parkeringsanlegget, og bare åpnet seg ved bruk av betalingskort og og utskriving av kvittering. På utkjøringsstedet sto en ny automat som mottok kvitteringen, utregnet avgift og tok imot parkeringsavgiften. Dette var nytt for mange. Et privat parkeringsselskap hadde ansvaret for dette nye systemet som var innført uten sykehusledelsens vitende. Men det skulle bli bedre opplyste administrasjonen. I august åpnet et nytt parkeringsanlegg med 150 plasser, og i 2004 ville i tillegg et parkeringshus med 300 plasser være klart til bruk for bilende sykehusbesøkende.
Mange skjenkesteder tilbød alkohol til ungdom under 18 år.
”Veldig avorlige tall”. Det mente lederen av Stavanger byens bevillingskomite Henrik Porsmo etter at en undersøkelse hadde avdekket at 600 ungdommer under 18 år hadde fått skjenket og drukket alkohol på byens utesteder, trass i at de var for unge til å komme inn. Ennå mer urovekkende var det at også 153 elever i 8 klasser, dvs. 14 åringer, fortalte at de hadde hatt tilgang på alkohol på barene. Heller ikke når det gjalt tilgang å øl syntes ungdommen å ha problemer. Tross 18 års grensen for butikksalg hadde mer enn 500 av dem som deltok i undersøkelsen gjort kjøp her. Et annet forhold som undersøkelsen også avslørte var stavangerungdommens forhold til alkohol i sine egne hjem. 500 av de intervjuede var blitt tilbudt drikkevarer av egne foreldre, og 170 var bare barn i 14 års alderen (!) En ”dårlig” trøst i sammenheng med denne undersøkelsen var at byens unge ikke skilte seg særlig ut sammenlignet med de samme aldersgruppene i andre større norske byer.
Kommunevalg og nytt Bystyre.
I september var det kommunevalg. Leif Johan Sevland (H) ble påny valgt som byens ordfører, og Bjørg Tysdal Moe (KrF) til varaordfører. For første gang støttet Arbeiderpartiet valget av en ordfører fra Høyre, men fikk til gjengjeld flere sentrale politiske verv. Det borgerlige samarbeidet i Bystyret besto av Høyre, Senterpartiet og Pensjonistpartiet. Fremskrittspartiet – som gjorde et svært godt valg, pluss SV, fikk liten politisk innflytelse, og likte dårlig utsiktene til å sitte på sidelinjen på sidelinjen når det gjalt bystyring de kommende 4 år.
Valgresultetet og sammensetningen av Bystyrer for perioden 2003-2007 ble denne: A-20,1 % av stemmene og 14 representanter. H-27,1 % og 18 representanter. – FrP-21,6 % og 14 representanter. – SV-11,6% og 8 representanter. – KrF- 6,8% og 5 representanter. – Senterpartiet-1,7% og 1 representant. -V-4,7% og 3 representanter. – Rød Valgallianse -1,5% og 1 representant. -Pensjonistpartiet- 4,3 og 3 representanter.
Felles brannberedskap på Jæren.
I desember inngikk Stavanger kommune et forpliktende region-brannberedskapssamarbeid med kommunene Gjesdal, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandenes , Time og Sola. Selskapet fikk navnet Brannvesenet Sør-Rogaland IKS og hovedkontor i Sandnes. Ansvar for den enkelte kommunes dekning av oppgaver, plikter og behov for egen eksplosjons-og brannskkerhet var IKS sin hovedoppgave.
Mest vold på i Østre bydel.
Byens statistikk over anmeldte
volds – og kriminalitetsbrudd fordelt på bydeler viste følgende tall for årene 2003-2004. Hundvåg 40 anmeldelser, Tasta 30, Eiganes og Våland 120, Madla 51, Storhaug 209, Hillevåg 53 og Hinna 46.
”Midt på treet” resultater for Viking og Oilers i 2003.
Viking havnet på 5 plass i foballens eliteserie dette året. Stavanger Oilers spilte for første første gang i ishockeyens eliteserie og endte på en 6 plass i sesongen 2003-2004.
Folkemengde og døpenavn.
Stavanger sin folkemengde i 2003 var 111007. De mest populære dåpsnavnene var disse: Emma, Vilde, Tuva. Og Sander, Andreas, Marcus.
Opplysninger
-Stavanger Bys Historie. Bind 4
-Stavanger Aftenblad – e-avis
-Internett/Wikipedia
-Stavanger Kommune- Stavangerstatistikken
” ” – Årsberetninger
eksk