Landsregattaen i Stavanger 1868

«Ei blot til Lyst»
(Regattaens motto)

Norges første store internasjonale kappseilas for seilfartøyer – og stor byfest !

Vi kan med god grunn forestille oss en by i feststemning omkring det som skjedde i Stavanger noen varme augustdager i 1868. En begivenhet innbyggerne sikkert husket lenge.Som avsluttet et ambisiøst prosjekt som startet året før. Og var innledet med et initiativ fra overlos Hugo F.B. Lous som foreslo å arrangere storstilt seilregatta i Stavanger – der hensikten var en «jevnføring mellom amtets båter og redskaper med tilsvarende i landet forøvrig..» Alle typer bruksbåter skulle konkurrere med hverandre i en regatta.

Stavanger sin sterke tilknytning til skipsfart og fiske var en naturlig by for en slik landsregatta, fremhevet Lous.

Forslaget til overlos Lous ble bifalt av Stavanger sin amtmann Vilhelm von Munthe af Morgenstierne, byens byfogd og ordfører. Også blant innbyggerne skapte planene begeistring og entusiasme.

I oktober 1867 ble det oppnevnt en regattakomite. Flere av byens mest kjente og innflytelsesrike menn fikk denne oppgaven, supplert med forslagsstiller Lous. Snart kom også melding om deltakelse i regattaen fra andre byer langs kysten, og bidrag til arrangementet. Stavangers formannskap bevilget 1000 spesidaler. Flere institusjoner gjorde det samme. Regattakomiteen kunne til slutt, sikkert fornøyd, konstatere at 3502 spesidaler var innsatt på bankkonto..

At det var nødvendig med en «ansiktsløftning» i Stavanger før regattastart mente både siddiser og myndigheter. De mange tilreisende gjestene måtte gis inntrykk av en vakker og velstelt by. Detaljer som kom på plas var bl.a opppussing av byens fontene på Torget. Det sørget amtmannen for. Også parkanlegget ved Ladegårdsveien fikk et bedre og mer tiltalende preg.

En annet mer «påtrengende» krav kom fra regattakomiteen. Saken var viktig og gjaldt byens mangel på offentlige toaletter: «Enhver by har det – vi står tilbake – under regattaen vil det rimeligvis bli stor etterspørsel.»

Stavanger Aamtstidende og Adresseavis fulgte opp denne saken. Om kommunen ikke ordnet dette
«gjenstår bare å håpe at fyllikene vilde være så galante å fortrekke fra sine faste oppholdssteder rundt Torvebryggen». – skrev avisen.

Det ble i god tid før regattaen utformet detaljerte konkurranseregler for de mange seilasene som skulle gjennomføres.

Båtene skulle bl.a inndeles i 17 ulike klasser, som omfattet gruppene: robåter, fiskebåter. skipsbåter, og losskøyter. Etter avslutning av konkurransene skulle de beste utpekes enkeltvis. Detaljer som skulle verdsettes og skille båtene fra hverandre ville være utforming, sjødyktighet, manøvreringsegenskaper, utstyr o.a Dette skulle også sees i sammenheng med hvilke fiskeslag båtene fanget.

Et viktig siktemål for konkurransene var å bedømme sikkerheten hos de ulike båttypene. Dette var på denne tid dårlig kjent, og mange liv var gått tapt på sjøen på grunn av mangel på slik kunnskap.

Kan hende var det i den sammenheng Karmøy Grubeselskap stilte 50 spesidaler til disposisjon for pårørende som kunne trengte hjelp dersom det skjedde ulykker under seilasene..

Kanontorden, og klokkeklang fra Domkirken innvarslet åpningen av landsregattaen søndag 2 august – i strålende solskinn og 25 varmegrader. Vi kan trygt forestille oss at «halve Stavanger» var på vei mot sentrum – i feststemning, og på plass da arrangementene startet med en parade – et tog som startet i parken, gikk gjennom de nærmeste hovedgatene og endte på Kongsgård.

Paradens deltakere var bredt sammensatt. Byens embetsmenn og politiske ledelse – bl.a bystyre og formannskap. var selvskrevne deltakere. Det samme gjaldt arrangementskomite, regattaens jury., og flere av byens fremste forretningsmenn Andre var offiserer fra gjestende marinefartøyer i flotte uniformer. Svenske og norske matroser, Medlemmer av styrer i Stavangers den gang nokså få ideelle foreninger – som byens turnforening og sangforening. Styret i tekniske forening, lærere og elever fra latinskolens øverste klasse o.a.

Først i toget gikk et kompani skarpskyttere.

Paraden representerte ulike samfunnsgrupper. Mange tilknyttet Stavanger, men også blant de tilreisende gjestene fra fjern og nær.

Kong Oscar 2 og kronprinsen hadde returnert en høflig invitasjon fra regattakomiteen med positiv tilbakemelding. Dessverre kom senere en avlysning av deltakelse. Men fra Kongsgård trappen kunne amtmann Morgenstierne lese et hilsningstelegram fra de kongelige i Stockholm. Kongen hadde dessuten lovet å gi premier til utvalgte vinnere av konkurransene.

Amtmannen foretok her også den høytidelige åpning av landsregattaen.

Kvelden denne åpningsdagen ble avsluttet med folkefest i parken. Det ble gjentatt kveldene som fulgte. Hva som møtte paradedeltakerne og betalende. publikumpublikum da nattemørket senket seg over Breiavatnet og byen blir beskrevet slik:

«Parken har fått gassbelysning og blir det naturlige sentrum for aftenens folkefest. Gjennom en gotisk portal kom man inn i hovedinngangen som dannet en glassarkade med et endeparti der man så en båt for fulle seil i ildkonture.

Mandag 3. august startet regattaen. Det var bestemt at ulike båttyper skulle ha forskjellige seilingsruter og distanser Hovedløpet i konkurransene for de største fartøyene var start fra Randabergvika – motsols rundt Kvitsøy, med retur samme vei, men med tillegg av en slutt- sløyfe rundt Randabergvika – før startstedet igjen ble passert. En seilingsdistanse på vel 6 sjømil. Mindre båter skulle konkurrere langs en rute som gikk mellom Skansen og de nærmeste byøyene. For rofartøyer gikk prøvene fra Randabergvika til Grytaskjær med retur til startpunktet..

Dagen startet med lite vind – men som etterhvert frisknet til. og fikk de første båtene av gårde. Dette var de åpne losbåtene som: « strøk avsted i flyvende fart for den friske vestavind i romskjøts seilas og med kurs og kryssing langs Kvitsøy sin vestside inntil Håboen var passert – der skutene snudde og i nesten platt seila returnerte til Tungenes og Randabergvika i skarp bidevind – hvor en oppankret korvett var målpunktet.»

I kjølvannert etter losskøytene fulgte resten av de seilende båtene. Makrellbåter, garnbåter, losskøyter og andre fartøyklasser:

«Kamplysten var stor. Ingen strøk seil for den annen før en var nødt.
Etter 4 timers seilas kom de første båtene påny til syne bak Tungenes: «Med forbausende fart kom omtrent 120 seilere brusende frem. Det var som å se en foss larme. Ofte krenget lønningen til overkanten av skvettbordet sto under vann. Det så virkelig farlig ut for de åpne båtene. Alle kjempet hardt mot sjøbrisen og den krappe strømsjø.»

Gjennomføring av seil- og robåtkonkurransene tok flere dager.

Etter avslutning fikk juryen den vanskelige oppgaven med bedømming og premiering av deltakerbåtene – som nevnt tidligere var inndelt i 17 ulike klasser.

«Juryen hadde en vanskelig oppgave. Den skulle ikke bare ha generell kunnskap i sjømannskap, men også vise at den kjente de forskjellige fiskearter, og det som fra båtenes side krevdes for å fange dem.»

Fra regattedeltakernes side var det delvis skepsis til juryens innsikt og kompetanse når det gjalt en rettferdig bedømming av de ulike båttypene og fiskerier. Men tvilen ble gjort til skamme da premielisten ble kjent. Den var bygget på mange og grundige kriterier, bl.a. var flere båter trukket på land slik at skrog og konstruksjon grundig kunne studeres etter seilasene.

Resultatlisten er lang og skal utelates her, men sikkert med tilfredshet opplevde båteiere og redere i Stavanger at 7 av byens egne deltagerbåter fikk førstepremie. Det inkluderte både seilfartøyer og robåter.

Landsregattaåpningen og gjennomføringen av konkurransene i dagene som fulgte, ble fulgt med stor interesse og begeistring av stavangerne. Ikke minst vakte de mange tilreisende gjestene og seilasdeltakerne fra fjern og nær oppmerksomhet.

Et ball med 300 deltagere, og en storstilt regattamiddag og festarrangement i Sparekassens festsal med 145 inviterte gjester den 5 august avsluttet regattauken.

Mange innslag var oppført på programmet. Blant de viktigste var førstefremføringen av Bjørnstjerne Bjørnson sin sang: «Den norske Sjømand er et gjennombarked Folkeferd», Sangen vakte «stor jubel» skrev avisene.
Det var taler for kongehuset, Sveriges konsul og for Danmark.
Regattaens «far» overlos Lous ble hyllet for sitt initiativ.

De fremmøtte hadde hver betalt 5 spesidaler for middagen. De ble neppe skuffet. Den besto av 18 (!) ulike retter. Kanhende er det verken før eller siden i Stavanger sin byhistorie presentert en mer imponerende offentlig middagsmeny! Her er den:

-Boullion med Kjødboller og Posteie.
-Oxebryst og Tunge med russiske Ærter.
-Skinke med Suurkaal
-Ægte Skilpadde, Gjæs og Ænder med Potates og Agurksalat.
-Hønsepai med grønne Ærter.
-Meloner.
-Afkogt Lax med Potates.
-Fiskepai fyldt med Hummer.
-Aal i Carry.
-Rumpudding med Rødvinsauce.
-Kyllinger med Sukkerærter og Stikkelsbær
-Lammesteg med Blomkaal.
-Dyrefile’ med brunede Potates
-Grisesteg med Surkaal.
-Vanille-is med Marinskage.
-Krandsekage
-Wienerkage.
-Frugt og Konfekturer.

Vi finner ingen opplysninger om utvalget av drikkevarene som medfulgte alle rettene. Men som sikkert nok like variert.

Utdeling av premier til regattaens mange vinnere ble etter middagen et nytt høydepunkt. Noen skal nevnes. Andreas Seglem fra Egersund med garnbåt fra Hardanger fikk overrakt kongens portal for sin førsteplass. Komiteen fra Fosna som hadde samlet alle deltakerne fra sitt område til seilasene fikk kronprinsens pokal for innsatsen..

En ekstra heder fikk den gamle losen Peder Pedersen Korset, som av amtmann Morgenstierne ble overrakt marineoffiserenes store drikkehorn i sølv for beste losskøyte med spriseil.

Så var landsregattaen i Stavanger år 1868 avsluttet og «hverdagene» var tilbake for stavangerne. Mange mintes nok de dagene med glede!

——————————————————————-

Litteratur/illustrasjoner ( Illustrasjonene oversendes i egen e-mail)

Johannes Elgvin.
Den norske fiskebåt og landsregattaen i Stavanger.
Illustrasjon: Regattaens hovedkomite.
Stavanger Museum årbok 1956. (Begge samme årbok)

Stig Gard Paulsen
NOR Rating.
Landsregattaen i Stavanger 1868.
Illustrasjon: Skarp konkurranse i klassen for garnbåter

Stavanger. Bilder fra en svunnen tid.
Dreyer 19

Sjelden bronsetallerken laget til regattaen av J.Tostrup, et av landets ledende gullsmedfirmaer på 1800 tallet. Nylig solgt på auksjon for kr. 8200,-.
.
——————————————————————

Erling Sømme Kielland.

BYHISTORISK FORENING STAVANGER
KRYSANTEMUMHAGEN 41, 4022 STAVANGER
menuchevron-leftchevron-right