Steinkorset over Erling Skjalgsson I hundrevis av år sto det et gammelt steinkors ved Steglebakken ved Breiavatnet – like ved den gamle landeveien som sørfra førte inn til Stavanger. Ingen visste hvor gammelt det var, men sagnet sa at de nesten usynlige fordypningene på den ene siden var runetegn
Stiftamtmann B. Chr. de Fine beskrev korset i en beskrivelse om amtet i 1740 årene slik:
” Lige tvert over for Kongsgaarden paa Landevejen er opreist et gammelt Steen kors 5 alen høj og 1 ½ al:breed af een heel Steen, på Syndre side af samme steen staar udhuggen et Hierte, med et kors over, paa den Nordre side visses at have været udhuggen RuneBogstaver, som nu ere aldeeles ukiendelige. Bakken hvorpaa korsset staar har siden været brugt i gamle tiider til Rætter Platz, og kaldes Steyle-bakken.”
I 1945 klarte professor C.J.S Marstrander og tolke første del av innskriften på steinkorset, og i 1952 og 1953, gjorde landets fremste runeforsker Aslak Liestøl en grundig undersøkelse som resulterte i en nesten fullstendig tolkning av runene. Teksten er:
”Al.. prest reiste denne stein etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket ut av aren (løftingen bak på skipet ) da han sloss mot Olav.”
Det er ingen uenighet blant historikerne om at Erling er identisk med Erling Skjalgsson. Runekorset ble reist som et minne om ham – etter striden mot kong Olav Haraldsson nord for Tungenes den 21. desember 1028 – der Erling ble drept.
At korset ble oppført i Stavanger, og ikke på Sola der Erling hadde sitt høvdingsete, og at det var en prest som gjorde det – er viktige opplysninger for Stavanger `s byhistorie. Og gjør det sannsynlig at presten har vært knyttet til sin høvding som hirdprest eller høgende – prest, og at han kanskje tjente ved en eldre kirke fra 1000-tallet som var oppført der Domkirken er nå.
Det er ikke usannsynlig at Erling Skjalgsson i sin levetid eide områder i og rundt Stavanger. Sola-ættens private eiendommer var vidstrakte og avstanden til Stavanger er ikke større enn at disse kanskje også omfattet det senere byområdet.
På 1000-tallet kan det her ha vært en markedsplass med sesongmessige variasjoner når det gjelder folketall og aktiviteter. Og området innerst i Vågen kan allerede på denne tid vært bebygget med sjøbuer og enkelte hus – og fungert som et sentralt gammelt knutepunkt og møtested for mennesker fra Jæren og bygdene rundt Boknafjorden og Ryfylke. Kanskje lå det også en stor gård der Kongsgård er i dag, og kanskje var det Erling Skjalgsson som eide den? Men det blir bare gjetninger.
Runekorset over Erling Skjalgsson ble på 1800 tallet flyttet til parken ved Stavanger Museum. Det står nå like innenfor hovedinngangen til Museet.
Litteratur om runekorset:
Aslak Liestøl. Runekrossen i Museumsparken i Stavanger.
Stavanger Museums bok 1945.
Carl J.S.Marstrander: Runekorset i Museumsparken i Stavanger.
Stavanger Museums Årbok 1945. e.k.s.k.