1607

Kong Christian 4 og herredagen i Stavanger

1607. Kong Christian 4 og herredagen i Stavanger. Byens handelsprivilegier var viktig sak.

————————————————————————————————————

En julidag i året 1607 ankret et stort norsk -dansk krigsskip i opp i Vågen i Stavanger. Det bar navnet  «Victor». Med sine to dekk, fire master, 44 kanonporter og kongelige vimpler vaiende høyt oppe i mastetoppene, var det nok et imponerende syn for innbyggerne i den lille byen med sine kanskje 8–900 innbyggere. Ombord i skipet var Danmark og Norges konge Christian 4. (1596–1648). Av sine tilsammen 25 norgesbesøk var dette det 8. i rekken, sannsynligvis hans eneste besøk i Stavanger. Sammen med kongen deltok kongelige kommisærer og flere av rikenes mektigste adelsmenn og lagmenn. Med til Stavanger også rikskansler Jacob Ulfeldt.                                                                                                                              

Årsaken til besøket var at herredager skulle avholdes i byen. Dette var møter som ble avholdt fra middelalderen og frem til 1660 tallet. Den første i Norge foregikk året 1539.  Herredagen var landenes høyeste domstol der ofte kongen selv, men alltid landenes mektigste adelsmenn og lagmenn deltok. Vanligvis ble herredagene avholdt i Norge hvert tredje år, ofte i byer.  Herredagen – domstolen og dommerne  – tok stilling til mange lokale saker og fikk samtidig mulighet til å kunngjøre meldinger med betydning for rikenes innbyggere.

Forut for kongebesøket hadde byrådet i Stavanger vedtatt å gi to gaver til kongen, en til kongen personlig og en til byen selv. Utgiftene skulle belastes alle innbyggerne, både bedrestilte borgere og allmuen. Dette var sikkert et lite populært tiltak. Mange av innbyggerne var trolig for fattige til å kunne delta i «dugnaden».
Når kongen selv var med til en herredag betød dette at han skulle prosedere og administrere sakene som skulle til behandling. I tillegg til ham selv besto retten av hans stattholder, kansler, og ytterlige fire menn.

Den utvilsomt viktigste saken som ventet på en avgjørelse på herredagen i Stavanger, var spørsmålet om byens handelsprivilegier. Saken hadde i mange år skapt bitter strid med Bergen om hvor grensene mellom lenene gikk. Bergenserne mente deres virksomhet rettferdig og lovlig «saa vel udi Stavanger og Stavanger len» og andre omkringliggende len. Det var samtidig heller ikke noen hemmelighet at borgere i Stavanger gjennom lang tid hadde vært virksomme handelsmenn både i Bergen og i Nordlandene. På sin side påpekte borgerne i Stavanger at kjøpmenn fra Bergen brøt tidligere fastsatte bestemmelser og drev ulovlig handel i områder nær byen.

Allerede i 1579 gikk det mot en avklaring.. Da hadde kongen, sammen med riksstyret i København, utstedt et privilegiebrev til fordel for Stavanger. Noen år senere, i 1598, ble dette formulert enda klarere da kongen utstedte et nytt dokument som «samtøcke och stadfeste alle de privilegier, friiheeder og benaadinger» som byen hadde fått tidligere. Dette var gledelige meldinger for kjøpmennene i Stavanger at de nå var under «Wor kongelige hegn, wernn, fredt och beschiermelse». Dette ga solid tyngde bak retten til å være herre i eget hus om noen betvilte det. Byens handelsrettigheter var nå uomtvistelige.

Kongens privilegiebrev inneholdt klare bestemmelser vedrørende byens handelsdistrikt. Dette skulle inndeles i et indre 3 mils område der det var full råderett for byen. I tillegg kom et ytre område som omfattet hele lenet fra Åna Sira, videre til Smørsundet og til innerst i ryfylkefjordene. I dette området gjaldt også flere bestemmelser. Bl.a. kunne også andre kjøpstadmenn drive handel på spesielle og begrensede vilkår her.

Kongebesøket fikk viktig betydning for Stavanger også i andre sammenhenger. Byrådet fikk nå oppfylt et ønske om en mønstringsplass for mannskapene tilknyttet landforsvaret og borgervæpningen. Christian 4 bestemte å frigi et område på Eiganes  (Eiganesløkkene) til slik bruk. Han ga også lensherren tillatelse til å gjenoppbygge Kongsgård, som var i sterkt forfall. Stor betydning for lagmann og byråd fikk også generelle bestemmelser på andre områder. I rettslig sammenheng fikk lagmannen utvidede fullmakter. H0an ble fritatt for behandlinger av småsaker. Han skulle nå være overdommer og ankeinstans i saker som ble behandlet av underinstansene byrådet (rådstueretten), bytinget og bygdetinget og sorenskriveren på bygdene. Lagmannens anseelse og ansvar ble veldig styrket, byrådets ble klart avgrenset. Domstolstrukturen i Norge trådte klarere frem.

Litteratur;

• Johannes Elgvin. En by i kamp Stavanger bys historie 1536-1814. Stavanger 1956.
•  Stavanger byleksikon. 2008.
• Harald Maaland. Fra bispesete til borgerby. 1530-1630. Stavanger 1981.
• Hans Eyvind Næss. Fiat Justitia. Lagmennene i Norge 1607-1797. Oslo 2014.

Tekst bilde:

Kongebesøket i Stavanger i 1607 var nok en stor begivenhet i den lille byen.