1620

Stavanger-galeien. Borgervæpning.

For 300 år siden hadde Stavanger eget krigsskip. 

1620 årene var urolige tider. Enevoldskongen Christian 4  var i stadige kriger mot Sverige, og da måtte også Norge bidra med soldater og krigsskip i mange av de bitre konfliktene som ble utkjempet. En av disse – den europeiske storkrigen fra 1625-29 krevde store militære ressurser, og mannskaper fra Norge ble utskrevet i stort antall.

Sikre opplysninger om militær opprusting i Stavanger kommer også fra denne tiden. Byrådet holder i 1625 et mønstrings-og mantallsregister for byen, og noe senere opprettes det en mønstringsplass på Egenes og et forsvarsverk på Blokkhuset  på Koholmen. Samtidig skjer også en bevæpning av byens våpenføre menn. Dette skjer samtidig i Oslo og Bergen.

Stavanger hadde sin borgerbevæpning klar i 1625. Men soldater herfra ser ikke ut til å blitt innrullert i den norske hæren som Christian 4 prøvde å etablere i 1628. Byens hellebarder og musketerer blir i alle fall ikke nevnt. Det blir derimot 14 kompanier og borgervern fra 9 andre norske byer. Kanskje skyldes dette at interesse og vilje til  militær beredskap sto svakt i Stavangerlenet som jo lå fjernt fra krigsskueplassene. I 1627 klager lensherren i alle fall over mangel på nødvendig ammunisjon

Også i forhold som vedrørte sjøberedskapen var det stadig uoverensstemmelser mellom  byborgere, bønder,  konge, lensherre og annen øvrighet omkring 1620 og senere. En av de viktigste sakene gjalt galeiene. Dette var fullriggede, smale og lavbordede krigsfartøyer som gjerne var væpnet med  1-4 større kanoner i stevnen og mindre kanonen på sidene. Stavanger sine  galeier var av denne typen, men det fantes også andre og mindre bestykkede fartøyer som kanonsjalupper og kanonjoller og skjærbåter.Galeier ble opprinnlig tatt i bruk i middelhavsland og benyttet til slutten av 1700 tallet. I unionstiden med Danmark var de nordiske galeiene kombinerte ro-og seilfartøyer med stort mannskap og 18- 20 årer.  Galeiene ble oftest benyttet  i kystnære farvann og var lite sjødyktige.                                                                                                                                   

Kongen hadde i 1607 innskjerpet vedlikeholdsplikten for galeiflåten, og i l611 fikk lensherren ordre om bygging av  2 nye skip i Stavanger – hvert av dem med kjøl på 20 alen. I 1616 ble igjen 2 skip sjøsatt i byen.

1618 kom et nytt påbud. Nå bestemte kongen orden gjennom klare instrukser galeibruken. På hver båt måtte det bl.a til sammen være 60 matroser og offiserer.                                                                                                                                

”Dette ville bli et umulig økonomisk løft”  skrev lensherren i Stavanger len  Gabriel Kruse  tilbake til Kjøbenhavn. De to skipene som allerede fantes i lenet for var nå ”forderffude” og bøndene var fattige  Hver ny galei ville koste 1450 riksdaler. Kruse ba om utsettelse og ønske om 2 års henstand på å imøtekomme kravene. Men til uten nytte. Kongens vilje var ufravikelig. Han sendte selv 2 skip til lenet, og disse skulle bønder og borgere i Stavanger  vedlikeholde. I tillegg fikk byen ordre om å bygge sin egen galei  som kom  i tillegg til lenets skip. Meldingen var  allerede kjent på forhånd. Kjølen til Stavanger galei var i alle fall strukkket da kongebrevet omsider nådde byen: Også dette fartøyet ble bygget på byens verv og sjøsatt i 1618. Men om bykassen samtidig var blitt fattigere ble samtidig noen rikere. f.eks skipper Søfren Claussen som leverte mesteparten av utstyret til galeien.

Kongens oppmerksomhet når det gjalt Norges galeiflåte fortsatte. I 1620 årene kom nye påbud som bl.a  påla landets kjøpsteder å utruste og holde galeier i beredskap for landets kystforsvar – og i 1625 mottok den nye lensherren  Henrik Bille ordre om å  fremskaffe nødvendig tømmer og trelast til bygging av ny galei på Stranden. Påny til stor økonomisk bekymring for Stavanger`s  byråd, borgere og innbyggere.  Men som ikke forhastet seg. I 1627 kom defor en klage fra lensherren  om mangel på vedlikehold av skroget og krav om at galeien måtte være ferdig til jul samme år. Årsaken var kong Christian 4 sine planer om å gå til krig, og derfor  ville ha mesteparten av galeiflåten i Danmark/Norge samlet i Kjøbenhavn innen fastelaven 1628.  Da var også Stavanger- galeien seilklar og bemannet med 100 utskrevne mannskaper.. Sammen med mesteparten av landets nordenfjellske galeiflåte som nå også var samlet i Stavanger seilte fertøyene til orlogsverftet Bremerholm – og senere i august til krigsinnsats mot hamburgske skip. Galeiene fra Tønsberg og Stavanger deltok i kamper på elven Elben, og gamle dokumenter forteller at begge kom heldig fra slaget, men uten utfyllende detaljer. Begge skipene fikk senere i oppdrag å bevokte Elbens utløp.

Den dansk/norske galeiflåten besto ved årsskiftet 1628/29 av til sammen 21 skip. Flesteparten var bygget i Norge.

Litteratur:

Johannes Elgvin. En by i kamp.1956.(Også illustrasjon).

Ole Henrik Gjeruldsen. Cort Adeler. Sjømann og krigshelt fra 1600 tallet.  2018

Internett/Wikipedia.

Tekst illustrasjon:                                                                                                                           

Galeiene lå lavt i vannet og var  fryktede og kombinerte ro-og seilførende  krigsfartøyer som kunne bli brukt  brukt både  i nærkamper og ved bording av andre fartøyer. Slik kan Stavanger-galeien ha sett ut. Tegning Thomas Hauge..

Erling K.Sømme Kielland