Den Kombinerede Indretning bygges på Hospitales gamle tomt
Allerede i middelalderen fikk Stavanger sin første sosiale institusjon. Dette var ”Hospitalet” som i første rekke skulle ta seg fattige og syke hjelpetrengende mennesker i byen. Senere gjennom århundrene ble flere nye funksjoner tilknyttet helse- og fattigomsorg knyttet til denne bygningen.
Også et annet sykehus var blitt opprettet i Stavanger. I 1773 tok Stavanger Amts Sykehus med ansvar både for byen og og distriktet, i bruk en en-etasjes trebygning ved Breiavatnet. Dette var en ombygget prestebolig fra 1615. Her var det to sykestuer med plass til 12-13 pasienter. Når behovet var særlig stort, ble det også leid sykeromsplass i nabohus i nærheten. ”Radesygehuset” som amtssykehuset også ble kalt flyttet i 1842 over i en ny bygning ved Pedersgjerde.
Den Kombinerede Indretning ble bygget i perioden 1842-1845. Tomten lå delvis på eiendommen til det gamle Hospitalet, som nå ble revet, og like ved St.Peters kirke. Det ble reist både en hovedbygning, to fløybygninger og boliger for noen funksjonærer.
Hospitalet sine tidligere oppgaver ble delvis overført til Den Kombinerede Indretning. Byens myndigheter hadde de beste hensikter med sin nye helseinstitusjon som ble innredet for å løse mange og vanskelige sosiale formål. Her ble både sykehus, sinnsykeasyl, og en tvangsarbeideranstalt samlet på et sted. Også et fattighus (”Spindhuset”) med plass til 12 eldre kvinner ble knyttet til anlegget.
Sykehuset hadde 9 værelser, og antallet pasienter var ofte rundt 50. Sinnsykeasylet (”Dolhuset”) rommet 6 – 7 personer, og tvangsarbeiderdelen (”Stalten”) omtrent 40 stk. Sistnevnte avdeling var delt i to. En for menn og 1 for kvinner. Den første gruppen hadde et soverom og en stor sal hvor innendørs arbeider kunne utføres. Kvinnene måtte nøye seg med et langt loftsværelse hvor de stort sett tilbragte tiden hele døgnet.
Kombinasjonen av helbreding, sosialhjelp og straff på et og samme sted fungerte nok en stund – men ikke svært lenge. Etterhvert som årene gikk ble det klart for mange at Den Kombinerede Indretning hadde mange uheldige sider. Uro, mistrivsel, vanstell, og det som kanskje verre var ble i økende grad knyttet til anlegget. Det kom i vanry, og ble til sist en skam for byens innbyggere og myndigheter. Den som forarget seg aller mest var nok redaktøren i Stavanger Avis, Alexander L.Kielland . I en serie artikler i 1889 hudflettet han institusjonen og dens virksomhet.
Her er et eksempel fra redaktørens innledende meninger om emnet. Den gir en tankevekkende ogt sviende beskrivelse av forholdene. Den 7 februar 1889 skriver han følgende:
” Lad os først prøve at give et Overblik over, hvad Slags Mennesker det er, som kommer ind i denne Fælles – Indretning, hvilke høist forskjellige Arter af menneskelig Elendighed, her pakkes sammen inden fælles Mure og til dels fælles Styre. Først kommer der farlige Lædiggjængere, voldsomme Slagsbrødre og rigtig forkomne Existencer fra alle Kanter af Landet og fra Sverige; så sidder der stakkels hjælpeløse gamle Kvinder i det såkalte Spindhus og venter på Døden; saa er der i den kvindelige Del af Arbeidsanstalten sinnesgalne Kjærringer, slette og umulige Mødre og Koner, samt et uendelig Tog af galne Jenter som har holdt Leven og Ufred i Byen; og i Hus med disse er der alle Byens Syge, som ikke kan forpleies hjemme, Folk som er komne tilskade, smitsomt Syge, Tjenestepiger og andre hjemløse, fattige Mænd og Kvinder med alslags Sygdom – især en Overfyldning af Syfilis. Og saa opi alt dette en Daarekiste ! – ja hvorfor ikke ? Det ene synes ikke galnere end det andet – altsaa et ældgammelt ”Bevaringssted for Vanvittige”, som bestandig er overfyldt. Læg saa hertil af mer eller mindre nødvendige Biindretninger: Badeanstalt, offentlig Bespisningsanstalt med Røgeri, Vaskehus, Lighus og Stenhuggeri, saa har man Omridsene af Stavanger kombinerede Indretning”.
Alexander L. Kielland mange skriftlige angrep på denne nedverdigende sammenblandingen av ulike lidelser og sykdommer på samme sted var nok en sterkt medvirkende årsak til at ”Indretningen” ble nedlagt få år senere. De fattige flyttet først ut – til kommunens nyinnkjøpte eiendom og fattiggård i Hillevåg. Nytt sykehus ble bygget på Skjævelandsstykket i 1894. Til sist ble tvangsarbeiderene overført til et tilsvarende etablissement i Bergen i 1897.
I 1901 var Den Kombinerede Indretning helt forlatt av sine tidlige beboere. Stavanger Kommune tok deretter noen av bygningene i bruk som kontorer og kommunebibliotek. De andre ble fjernet og erstattet med en liten park – St Peders plass. Som nå også er gått over i historien.
Litteratur:
Redaktør Alexander L. Kielland. Artikler fra Stavanger Avis.
Redigert av Einar O.Risa. 1983
Minneboken om Stavanger. Stavanger 1924
Anders Haaland. En by tar form. 1999
Stavanger 1814 – 1914. 1914