Stavanger Kunstforening stiftes.
De første kunstforeningene i Norge ble etablert i landets største byer. Kristiania Kunstforening i 1836, Bergen Kunstforening i 1838 og Trondheim Kunstforening i 1845.
Ved årsskiftet 1860-1861 kommer de første signaler om at også kunstinteresserte borgere i Stavanger ønsket å følge etter. Først i forbindelse med at konsul Jens Zetlitz Kielland søkte Bergen foreningen om tillatelse til å få låne noen malerier til en utstilling i Stavanger. Og noe senere – i et avisinnlegg i ”Stavanger Amtstidende” nyttårsaften 1863 – der innsenderen rettet en direkte oppfordring til noen av byens mest kjente navn om å etablere en tilsvarende forening . Henvendelsen gikk til Jens Z. Kielland, tollinspektør Claus Jacob Schive og kunstmaler B.Hanson. Den ble ”velvillig imødekommet” meldte avisen senere.
Det skulle ennå gå 1 år før kunstforeningen kom i gang, men i august 1864 ble det arrangert en utstilling på Kongsgård skole der interesserte besøkende kunne tegne medlemsskap.
Ca 100 bilder ble vist på utstillingen, og ”Stavanger Amtstidende” kunne bl.a fortelle følgende de om kunstnere som var representert: ” der er flere Malerier af Baade, fra hans første Ungdomsarbeider, en Deel Malerier af frk. Schreiber, flere af Lars Hertervig, en Deel Portræter af den afdøde Niels Thorsen, samt et Portræt af Carl Hansen”. Samlingens høydepunkt- mente avisen, var :” et ganske nyt Maleri af Tidemand som ikke før har været udstillet nogensteds”.
Den endelige etableringen av Stavanger Kunstforening foregikk 11 februar 1865. Innbydere til stiftelsesmøtet var Jens Z. Kielland – som nok var den største drivkraften bak tiltaket, samt Claus J. Schive, skipsreder M.G.Monsen, kjøpmann Søren Baade og arkitekt C.Fredrik von der Lippe.
62 personer var tegnet som medlemmer i foreningen ved utgangen av det første året. Halvparten av disse var allerede medlemmer i Bergen Kunstforening. Samtidig viste regnskapet en inntekt på 241 Spd. Av disse var 200 Spd brukt til innkøp av kunst.
Hovedhensikten med Stavanger Kunstforeningen skulle være å innkjøpe malerier og andre kunstverk til utlodning blant medlemmene, arrangere utstillinger, og også bygge opp et eget fast galleri – etter hvert som økonomien tillot dette.
Noen stor utadvendt aktivitet kan ikke registreres i foreningen de første år. Blant årsakene kan ha vært mangel på eget foreningslokale, økonomi, og vanskeligheter med å få samlet nok kunstverk til utstillinger. Men i 1866 ble lokaler i Stavanger Sparekasse utlånt til en :” Udstilling aaben hver Onsdag og Søndag fra kl. 11 til 1. Opsynsmanden har Ordre til at negte Adgang for Alle, der ikke medbringe Adgangstegn. Der finnes vedlagt Liste, hvor nye Medlemmer kunde tegne sig”.
I 1868, da byen gjennomførte avviklingen av en stor nasjonal regatta – ble det arrangert en større kunstutstilling i den nye skolebygningen på Kongsgård Skole. Den ble meget vellykket og ga et større overskudd. En vesentlig del av dette beløpet ble avsatt til et fremtidig byggefond.
I likhet med kunstforeningene i de andre større norske byene og i skandinavia for øvrig – ble også Stavanger Kunstforening betraktet med et positivt syn og velvilje fra nordiske malere i utlandet. Bl.a dem som arbeidet i Düsseldorf og Karlsruhe i Tyskland. Flere av disse støttet disse kulturtiltakene – ved å selge bilder til sterkt reduserte priser til foreningene. Kunstverk ble gjennom årene også mottatt som gaver – bl.a ga Kitty Kielland flere malerier til kunstforeningen i hjembyen.
Stavanger Kunstforening sitt faste galleri økte langsomt men sikkert, og omfattet etter som årene gikk malerier av kjente kunstnere som: Morten Müller, Hans Gude, Harriet Backer, Carl Sundt Hansen, og Nicolai Ulfsten. Samtidig vant mange medlemmer også verdifulle kunstverk. En ordning med såkalte byttelodd med andre kunstforeninger og interesserte privatpersoner, ga i tillegg muligheter for en større ”spreding” av gevinstene. Bl.a vant kong Oscar 2 i 1905 hele tre malerier. Norge var nå blitt selvstendig , og i utlodningsprotokollen var benevnelsen ”hans majestet” nå byttet ut med ”Kong Oscar 2 af Sverige” (!)
Tallet på medlemmer i var i 1871 øket til 105, og i 1899 til 147. Men ennå skulle det gå flere år før foreningen kunne flytte inn i sitt eget hus. Etter noen år som leietaker i Stavanger Sparekasse sin bygning ved Domkirken, ble det overflytting til Jomfrustiftelsen sine lokaler ved Breiavatnet. Og deretter i 1876-1877 med stiftelsen videre til nye lokaler på Løkkeveien. I 1893 fulgte ny overflytting til Stavanger Museum sin nye dominerende mursteinsbygning på Skjævelandsstykket. Her var kunstforeningen frem til 1915, da den endelig kunne flytte inn i egne lokaler ved Madlaveien – en enkel trebygning. Tomten her var tidligere innkjøpt for kr 7.800. Langt tidligere hadde Jens Zetlitz Kielland gitt foreningen en tomt som gave på sin egen eiendom på det senere Tivolifjellet ved østsiden av Breiavatnet – men denne ble ikke funnet velegnet til formålet.
Endelig – i 1925 tok Stavanger Kunstforening bruk sin nåværende store og vakre bygning. Den var tegnet av arkitekt Erik Erga, og ble innviet og åpnet av kong Haakon 7 ved byjubileet samme år. Som i 1915 ble, det også nå arrangert en stor jubileumsutstilling som særlig omfattet lokale kunstnere.
Litteratur:
Gabriel Schanche Hidle. Profiler og paletter. Stavanger 1965
Stavanger 1814-1914. Stavanger 1914
Anders Haaland: En by tar form. Stavanger 1999.
e.k.s.k