Stavanger Turistforening blir stiftet.
Innbydelsen til å stifte en turistforening i Stavanger er datert 9 april 1887. Noen dager senere ble den offentliggjort i byens aviser – Stavangeren, Stavanger Amtstidende og Vestlandsposten. Meldingen hadde denne ordlyd,
” I Erkjendelse af Turistsagens store Betydning for Stavanger By og Amt og Nødvendigheden af et kraftig Arbejde til denne Sags Fremme tillader Undertegnede sig herved at indbyde til Dannelsen af en Turistforening med Formaal at virke til Oparbejdelse af Turistruterne over Stavanger.
Bekjentgjørelsen var undertegnet av flere kjente navn. Amtmann Ludvig von der Munthe af Morgenstierne, politimester Henrik Finne, og byens ordfører og stortingsmann Lars Berentsen, representerte amtets og byens myndigheter. Fra handelstanden og næringslivet i Stavanger kom bl.a, direktør E.Rønneberg, konsulene Jacob Sømme og Ths.S.Falck, og disponent G.Meilænder. Meieribestyrer J. Grude representerte distriktene.
Den 30 april ble det konstituerende møtet i Stavanger Turistforening gjennomført. Under ledelse av amtmannen. Konsul Falck ble her valgt som formann, og med seg i styret hadde han løytnant Georg Heyerdal, agent Chr. Kahrs, bylege H.Lund, disponent Oluf Normann, konsul L.Berentsen og politimester H.Finne. Valget av styremedlemmer, der ingen representant for distriktet rundt byen var representert – signaliserte tydelig at dette var en organisasjon som først og fremst hadde Stavanger sine interesser som det fremste mål. Den skulle riktignok skape grunnlaget for turistferdsel i distriktene – men med et utgangspunkt for et planlagt og fremtidig rutenett fra Stavanger – så foreningens ledelse her gode inntektsmuligheter og markedsføring av byen i inn og utland. Og det kunne komme godt med. Stavanger var på denne tiden midt inne i en ødeleggende og stormfull økonomisk nedgangstid. Turistsaken kunne gi nye muligheter.
Den Norske Turistforening var stiftet allerede i 1868. Ca.10 år tidligere var turismen i Norge startet ganske forsiktig i mer organiserte former.
Kristiansand og Trondheim fikk egne turistforeninger samme år som Stavanger, og turistreiser til vårt land med godt planlagte reiseruter og innkvarteringsmuligheter var på denne tid blitt etterspurt i utlandet – ikke minst i England.
Stavanger Turistforening sine første tilbud tilpasset turisme i Rogaland lå naturlig nok i Ryfylke . En rute fra Stavanger – over fjordene til Sand og Suldal og videre til Bratlandsdalen og Røldal var en variert og interessant reiserute som ga mange vakre og storslagne naturinntrykk. Turistene hadde muligheter for videre ferd gjennom Oddadistriktet , eller over Haukelifjellet mot Telemark. Der det var nødvendig og mulig ble både båtskyss og kjøretøyer anskaffet for å gi de reisende en behagelig og sikker reise. To store båter ble bl.a anskaffet for transport over Røldalsvannet , og i Bratlandsdalen sto reisegigger parat til å bringe de kanskje slitne reisefølgene videre.
Utover i 1890 årene utvidet Stavanger Turistforening rutemulighetene. Turer til Lysefjorden og Prekestolen ble etter hvert en populær attraksjon for opplevelsessultne turister. Og de kom ikke bare fra fremmede land. Også mange av foreningens egne medlemmer benyttet seg av de tur og rutemulighetene som ble tilbudt og ble kjent med Ryfylkes fjord – og fjellverden.
En stor nasjonal turistutstilling ble åpnet i Stavanger i 1890. Stavanger Turistforening var en av initiativtakerne. Bjergstedparken ble omdannet til et utstillingsområde der det meste innen turistrafikk og det utstyr og de hjelpemidler som her hørte til ble fremvist. Kjøretøyer, proviant, kart og bøker, telt, klær, og mye mer. Parken var for øvrig utstyrt med utsiktstårn og musikkpaviljong for anledningen, og byens innbyggere var både imponert og begeistret over tiltaket.
Et annet og mer permanent tibud for alle stavangere var Turistforeningens utsiktstårn på Ullandhaug som ble bygget i 1895. En ny vei ble også anlagt, og de besøkende fikk etter hvert tilbud om servering i tårnet. Men dette prosjektet skulle senere vise seg å bli en kostbar sak, og lånegjelden truet en stund med å ødelegge foreningens økonomi. Samtidig gikk medlemstallet sterkt tilbake – i 1900 til bare 97 stk. Det ble også problemer med å betjene turistrutene og de få hyttene som til da var anskaffet på viktige fjellruter. Den første kom på Bleskestadmoen i 1891, deretter Kvanndalshytta i 1898, og Slettedalshytta noe senere i 1909. Dette var primitive og ukomfortable små bygninger av stølsmodell, men de ga i alle fall fotturistene tak over hodet når det trengtes.
Vanskelighetene hadde også andre årsaker. Utover i 1890 årene opplevde Stavanger en ny kraftig vekstperiode og sterk øking i innbyggertaller. Oppmerksomheten blant byens ”fedre” kom da for en tid bort fra turistsaken – og rettet seg i stedet mot næringsutvikling og forretningsvirksomhet. Ikke minst var hermetikkindustrien nå i sterk fremgang.
Konsul Erik Berentsen ble drivkraften bak den sterke vekst og utvikling som Stavanger Turistforening innledet like etter 1900 tallets begynnelse. Han ble valgt som formann i foreningen i 1902, og hadde dette vervet frem til 1925. En av hans viktigste egenskaper var evnen til samarbeid og kontakt med mange av de medlemmene som var naturlig interessert i – og gikk i fjellet – sommer og vinter. Den ”gamle garde” som den er blitt kalt, ca 14 personer – ble en sental og viktig gruppe som trakk andre medlemmer med seg ut til friluftsliv og vandringer i Rogalandsnaturen. Flere av disse ”veteranene” hadde gjennom årene også viktige tillitsverv i foreningens styrende organer. Den kanskje mest fremtredende av dem var lærer T.Stavnem som i 1910 ble foreningens første æresmedlem.
Under Lars Berentsen sitt lederskap fikk Stavanger Turistforening den utforming og organisasjonsstruktur som er beholdt helt frem til i dag. Medlemstallet økte sterkt . Et eksempel er perioden fra 1913 til 1919 – med stigning fra 500 til 1200 medlemmer. Formannen fikk ganske snart det tidligere årsheftet forandret til en innholdsrik årbok der artikler med vid horisont preget innholdet .Og ikke bare om medlemmenes vandringer i hei og fjell – disse bøkene bragte dessuten mange interessente og verdifulle artikler om Rogaland sin natur, folkeliv og kultur. Innholdsermner som årbøkene har beholdt helt frem til i dag.
Også interessante innblikk i Stavanger sin byhistorie er gjennom årene formidlet på sidene i Stavanger Turistforening sine årbøker.
Litteratur:
– Stavanger 1814-1914. Stavanger 1914
– Bodil Wold Johnsen. ”Turistforeningens røtter”.
(Stavanger Turistforening`s årbok 1987)
e.k.s.k