Rosenberg Mek.Verksted. Blant Skandinavias største skipsbyggingsverksteder.
Rosenberg Mekaniske Veksted sin historie har egentlig 2 startår. Bedriftens offisielle historie begynner i 1896, men i virkeligheten en fortsettelse på et verksted som var etablert høsten 1892. Da tok verksmester Bastian Cook og maskinist Ommund Godal initiativet til å opprette : Stavanger Mekaniske Verksted i Sandvika.
Dette området var opprinnelig en del av de gamle Egenæsløkkene, og en større parsell hadde engang vært landsted for stavangerfamilien Rosenkilde – som etter å ha opparbeidet og beplantet eiendommen kalte det Rosenberg.
Flere kjente industriledere i Stavanger sto også bak det nystartede selskapet i Sandvika, bl.a Sigval Bergesen – som også ble firmaets disponent.
Bedriften var i tillegg til verkstedvirksomheten, som bl.a. omfattet reparasjon av mekanisk utstyr – ogå en støperibedrift som produserte ovner.
I 1893 arbeidet 45 mann på Stavanger Mek.Verksted. Etter hvert ble det imidlertid mindre å gjøre. Ordrene ble færre, og til sist så få at firmaet måtte innstille virksomheten sommeren 1895. Men bare noen måneder senere – den 1 januar 1896 ble det påny fart i maskinene. Det var da etablert et nytt aksjeselskap. Initiativtakeren – som også ble disponent og styreformann, var ingeniøren og stavangermannen Knud Zimmer – som hadde vært engasjert i avviklingen av den nedlagte bedriften. Flere av de nylig oppsagte arbeiderene fikk også nytt arbeid i det nye selskapet som fikk navnet: A/S Rosenberg Mekaniske Verksted.
Sigval Bergesen var påny blant dem som sto bak etableringen av bedriften. Sammen med andre velstående handels-og industriledere i byen. De nye selskapet var uavhengig, med en fullt innbetalt aksjekapital på kr. 54 000,- fordelt på 54 aksjer a kr. 1000,-
13 arbeidere hadde sitt arbeid ved Rosenberg da virksomheten tok til. De første årene var reparasjonsarbeider på skipsskrog og maskiner blant de viktigste oppdragene. Ofte gjalt dette eldre dampskip som var innkjøpt av byens redere, og som trengte et tiltrengt verkstedsopphold før de påny kunne settes i drift.
Bygging av dampkjeler og dampmaskiner, presser for hermetikkindustrien og teknisk utstyr for meierier o.a., kom som tiden gikk også inn i produksjonen. Bedriften innledet dessuten bygging av mindre skip, særlig motorfartøyer og fiskedampskip. I 1912 var det bygget 35 skip på verftet i Sandviken.
Knut Zimmer ledet bedriften frem til 1905, og hans innsats og arbeid ,var avgjørende for Rosenberg sin fremgang i disse første og grunnleggende år.
Rosenberg Mek.Verksted var etablert ved innledningen til en lang oppgangsperiode for næringslivet i Stavanger. Industrialiseringen i bysamfunnet tok til for alvor, og ble drivkraften bak en økonomisk fremgang som varte frem til første verdenskrig i 1914. Noen år tidligere, i 1910 var Stavanger allerede på 3 plass blant landets industribyer.
Også for Rosenberg betød dette en positiv utvikling, og mange og varierte oppdrag. Men helt frem til 1914 var virksomheten i hovedsak et reparasjonsverksted.
I 1912 hadde bedriften 160 arbeidere, og ble da presentert på følgende måte:
”Verkstedet er centralt beliggende ved byens havn, har gode kaier og gode og tidsmæssige arbeidsmaskiner, der gjør det istand til med held at gjøre sig gjældende i disse tiders skarpe konkurrance. Den netop færdigbyggede tilbygning til maskinverkstedet, hvori nu er indsat de mest moderne og tidsbesparende arbeidsmaskiner, er et talende bevis herfor.”
Den virkelig store ekspansjonsperioden for verkstedet og verftet i Sandviken startet i 1914, samtidig med at første verdenskrig brøt ut og det ganske snart ble etterspørsel etter ny skipstonnasje. Pengesterke interesser i Stavanger og ledelsen ved Rosenberg så de utviklingsmulighetene dette kunne bety for bedriften. Men det var en vanskelighet: Verftsområdet i Sandviken var for lite til å kunne utvikles til et større verft i internasjonal målestokk. Imidlertid hadde Rosenberg også etablert en mindre slipp og et reparasjonsverksted på Buøy i 1898, og her lå mulighetene til rette for byggingen av et skipsverft, med slipp og tørrdokk av store dimensjoner. I 1915 ble det innkjøpt store tomteområder, og i 1916 ble utbyggingen av det nye skipsverftet innledet. En sterk økning av aksjekapitalen i selskapet i 1916 og senere også i 1918, skulle sikre det økonomiske fundamentet for det nye anlegget.
En stor tørrdokk på 460 fot ble utsprengt på Buøy. Samtidig startet byggingen av to beddinger som hver skulle romme skip på inntil 12 000 tonn. Det ble også anlagt en større administrasjonsbygning og platehall. Disse arbeidene ble ferdiggjort. Men krigsårene medførte at nybygging av skip på Buøy delvis stoppet opp. Maskiner og annet utstyr ble forsinket eller ikke levert. Dette fikk særlig konsekvenser for to større lasteskip på 9000 tonn hver, som ble bestilt i 1916. Først i juli 1921 ble det første, D/S Handicap sjøsatt. Det største og mest moderne norskbyggede skip til da.
Helt frem til 1921 var Rosenberg delt mellom anleggene i Sandvika og Buøy. I 1917 arbeidet ca. 230 arbeidere fremdeles på det eldste verkstedet og verftet – der det ble sjøsatt 10 fartøyer i perioden 1915-1920. Virksomheten ved verkstedet var gjennom alle krigsårene stor, både i forbindelse med nybyggingsoppdrag og reparasjoner. På Buøy arbeidet 50 mann på samme tid med store kaiarbeider.
Den siste sjøsettingen av et skip i Sandviken foregikke i juni 1920.
I februar 1921 ble det nye skipsverftet til Rosenberg Mek.Verksted på Buøy offisielt åpnet. I tillegg til de store beddingene og tørrdokken, var det nå også bygget to patentslipper som rommet skip på inntil 3500 tonn og omfattende kaianlegg. En kraftig flytekran raget også opp over anlegget.
De første etterkrigsår ble imidlertid ikke slik ledelsen på Rosenberg håpet. Samme år som det nye skipsverftet var ferdig lå 35 % av den norske flåten i opplag. Fraktene sank etterhvert med 75 %. Årene helt frem til 1943 er betegnet som en lang motbakke for bedriften.
1925 ble maskinverkstedet i Sandvika lagt ned. Eiendommen og bygningene ble solgt. Etableringsstedet til A/S Rosenberg Mekaniske Verksted gikk over i historien. Etter 29 års virksomhet var hele skipsverftet nå samlet på Buøy..
Litteratur:
– Fra Vistehola til Ekofisk. Bd.2. Stavanger 1987.
– Stavanger By`s Industrielle og Tekniske Utvikling. Stavanger 1912
– Rosenberg Verft 100 år. 1896-1996. Stavanger 1995.
e.k.s.k