1918

Spanskesyken.

Epidemien som tok 15000 liv i Norge . Mange hundre døde i Stavanger.

Spanskesyken var den alvorligste epidemien i den 20. århundre. Både globalt og i vårt eget land. Den rammet også Stavanger hardt.

Teorier om hvor epidemien startet, og hvordan den oppsto er flere. Den mest sannsynlige sykdomsårsaken tror man idag var en spontan krysning mellom menneskelig influensavirus og fugleinfluensa  hos en eller flere personer. Mange spor peker mot rekruttene i en militær øvelsesleir i byen Funston i staten Kansas i USA. Her utbrøt det en influensaepidemi den 5. mars 1918 og rekruttene var blant troppene som ble sendt til Europa under 1. Verdenskrig.  Noen uker senere ble disse  og en  halv million andre soldater sendt fra USA til Europa.  USA var sammen med England og Frankrike i  krig  mot Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia.

Soldatene tok sykdommen med seg over Atlanterhavet, og allerede under overfarten ble mange angrepet. Flere døde.                                                           

Sentrale mottakshavner for soldatene fra USA og de allierte vestmaktene var byene Bordaux og Brest i Frankrike, I slutten av april var både soldater og deler av befolkningen i disse områdene rammet av spanskesyken.

Andre forskere og historikere har hevdet at sykdommen ikke var tilknyttet smitteoverførsel  fra USA, men derimot hadde sin opprinnelse i Asia, eller skyltes spontane utbrudd i England eller Frankrike. ”Soldatteorien” er likevel den mest sannsynlige.

Smittsomme epidemier har ofte en hurtig spredningsevne og kjenner ingen grenser. Spanskesyken var ikke noe unntak. Som en usynlig fiende spredte den seg hurtig over store avstander og mellom europeiske land.  Menneskelig kontakt og forflytninger over større avstander i 1918 bidro til at mange bar med seg sykdommen – kanske uten selv å være klar over det.                                           Allerede i april 1918 – kort tid eller rapportene fra Frankrike, kom de første meldingene om en”spanskesykeliknende”sykdom  i vårt eget land..

Den første meldingen i stavangeravisene, var kanskje denne i Stavanger Aftenblad den 15 juli 1918. (sitat) ”Influensaepidemien  begynder at vise sig her . Spanskesyken synes endnu ikke at ha noget særlig grep påstavangerne, men  det er vel liten sandsynlighet for, at vi  undgaar epidemien. Reisende fra Bergen og Kristiania har ”ført”den med sig. Det er allerede tegn paa, at den er i anmarsj. Postvæsenet melder i dag 6 tilfælder blant kontorfolk og bud, og spredte tilfælder er forekommet ute i byen. Jernbanens folk er hittil sluppet fri. Paa torpedobaaten i Tananger er omtrent hele mandskapet angrepet, og paa ”Valkyrien” har man ogsaa konstatert flere tilfælder. ”

I Europa hadde spanskesyken på samme tid utviklet seg til en pandemi som smittet hundretusener av mennesker. Ingen botemidler som kunne bekjempe sykdommen var ennå kjent. Penicillin som kunne vært en virksom medisin og antibiotika ble først markedsført i 1928.  På  ulike måter forsøkte mange å beskytte seg mot smitte. Hvile, aspirin, oksygentilskudd, vesketilførsel og andre hjelpemidler ble anbefalt – med sikkert liten virkning. De som ble syke hadde oftest små muligheter til å bli friske ved hjelp av leger og sykelpeiere. For helsemyndighetene i alle land var det en håpløs og forferdelig situasjon ikke å ha tilgjengelig noen kjent medisin til bekjempelse av epidemien.

Alkohol var kjent som et gammet og probat middel mot mange sykdommer. En kjent oppskrift var blandingen av konjakk og kamfermikstur. Dette trodde også mange i vårt eget land, og det oppsto etterhvert et press mot  myndighetene med  ønske om lettelse i datidene strenge alkoholpolitikk. Regjeringen ga etter, og vedtok at hver husstand skulle få utlevert en halv flaske konjakk. Dette ble stort sett meget godt mottatt av befolkningen, men for de fleste som tok ”medisinen” ble nok gleden og fornøyelse større enn nytten av brennevinet..

Sykdommen utviklet seg gjerne svært hurtig hos de som ble smittet – og brøt kanskje ut etter bare 30 timer – eller tidligere.  Mange ble syke om formiddagen –  lagt til sengs om ettermiddagen, og døde allerede om kvelden samme dag de første  symptomene hadde vist seg seg. Ansiktene og deler av kroppene til de døde fikk gjerne en gråsvart farge som gjorde at legene trodde sykdommen var beslektet med den beryktede ”Svartedauen” – pesten som herjet Europa i 1349-50.                                                                   

En kraftig lungebetennelse avsluttet gjerne sykdomsforløpet hos de som ble angrepet av spanskesyken. Da sto det om livet til den syke, Heldigvis kom mange gjennom denne krisen som kunne vare i flere dager før den de igjen var friske.

Spania var et nøytralt land under første verdenskrig Her ble epidemien tidlig og ofte omtalt i avisene, og gjerne kalt ”spansken” og ”den spanske syke”. Det vakte  oppsikt over landegrensene at den spanske kong Alfons ble smittet ganske tidlig. Hendelsene her festet seg i alle land til benevnelsen spanskesyken, og mange trodde også at den hadde startet i Spania.

Efter gammel overtro fulgte  gjerne epidemiske sykdommer i sporet av krig og elendighet, og derfor var også dette en straffedom som nå rammet både krigførende land og uskyldige mennesker.

I  Norge, som i resten av verden som ble herjet av epidemien var  spanskesyken  oppdelt i 3 perioder med særlig sterke angrep. Sommerepidemien 1918 – høstepidemien 1918 og vinterepidemien 1918-19. Det samme skjedde  i  Stavanger og Rogaland. Der mange opplevde at egne familiemedlemmer –  voksne og barn – slerktninger  – venner og kjente ble angrepet og kanskje mistet livet.                                                                                                                              

Her et lite innsyn i hva  Stavanger Aftenblad sine abbonenter kunne lese om sykdommen i en  avgrenset periode sommeren og høsten 1918.

22/7    Ny melding om tilfælder paa Østlandet

7/8      Kristiania.Den spanske er heldigvis på retur. Efter den oversigt    

           man har  er av spanskesyken indtræffet 128 dødsfald.

14/8    1536 tilfælder med 10 dødsfald av denne sykdom anmældes           

           her i byen  i juli mnd.. Som før meddelt er epidemien praktisk

          talt slut i Stavanger, men en og anden lider vel endnu af

          eftersykdomme.”

12/9   Den spanske sykes herjinger i Kristiansund har antat veldige

          dimensjoner. Mandfaldet er saa stort at det ligner en fuldstendig

         nedslagtning, telegraferes til Verdens Gang.”

12/9  Skolebarna var tilsagt at møte  på skolerne igaar for at man

         kunde faa en oversigt over situasjonen. (Stavanger) Det viste sig

        umulig  at begynde undervisningen igjen, idet enkelte klasser

        stod fuldstendig tomme, I andre var en tredjedel eller halvparten

        møtt frem, og barna blev derfor sendt hjem igjen.”                        

      10% dødsfald i Kristiania. 157 angrepet på en uke”.

Den 15 oktober trykket avisen en oppdatert  oversikt over spanskesyken omfang i stavangerskolene. Den er interessant – for sammenlignet med meldingen en måned tidligere (12/9) viser den hvor plutselig og brutalt smitten kunne ramme innbyggerne – for deretter nesten bli borte igjen en periode.                                                          

Rapportene fra skolene med sine mange elever gjenspeilte nok tilstanden hos resten av byens befolkning på  en god måte. (start sitat)” Et utmerket barometer i denne sammenheng:”  skrev avisen.

Sandviken skole hadde bare få sykdomstilfeller. På Solvang skole med 22 klasser var halvparten av elevene i en klasse blitt angrepet, men for øvrig hadde ikke smitteprosenten vært særlig høyere enn det som var normalt. Fra Våland skole ble det meldt om få tilfeller av spanskesyken hittil – nå kanskje økende. Men med  6-7 angrepne  samtidig i en klasse ble situasjonen ikke betraktet som særlig omfattende. Storhaug skole syntes å ha flest syke. I to klasser var omtrent halvparten av elevene fraværende, i tillegg til et par lærerinner. Men sett i sammenheng med skolene 34 klasser ble ikke fraværet vurdert som særlig høyt. På Petri skole hadde meget få vært syke, og bare 4-6  elever hadde vært borte samtidig. Johannes skole meddelte at spanskesyken her var et ukjent fenomen. Så vel elever som lærerpersonale kunne ”glæde sig over den udmerkede helbred”.

Heller ikke på Kongsgård skole hadde syksommen utløst større sykelighet enn normalt med sine 3-3 syke i hver klasse.

Aftenbladet avrundet meldingen  med følgende konklusjon: (sitat start)”Alt i alt kan det med tryghed sies, at man overalt har sluppet meget let fra spanskesyken, særlig naar man sammenligner med andre steder.”

Det et hadde avisen rett i. For på  samme side stod en notis som fortalte om store epidemiutbrudd andre steder..

Optimismen i Stavanger  varte ikke lenge. Allerede ved månedsskiftet oktober – november 1918 kom en ny melding om 200 syke på Våland skole med sine 900 elever. Det var på denne tiden sykdommen også hadde et av sine sterkeste utbrudd både i Rogaland og i flere deler av landet.

I Haugesund var byens folkeskole lukket i 8 dager. Skien hadde sterke syndomsangrep og flere dødsfall. Det samme gjalt Drammen der samtlige folkeskoler foreløpig skulle være stengt i 8 dager. 50 % av elevene, og 80 % av lærerpersonalet var syke eller sykmeldt. Fra Horten ble det meldt at Spanskesyken med påfølgende lungesykdom hadde (sitat start)”bredt seguhyggelig de siste dage.”   Fra byens marinehavn rappoterte  losjiskipet ”Kong Sverre” om 8 døde av de innkommanderte soldatene. I Bergen syntes epidemien å ha kuliminert i selve byen, men mange var syke i distriktene. I Sogn var 50 % av befolkningen angrepet, og på Lyste sanatorium  var 80 pasienter syke og 6  døde. Også i  Arendals-distriktet var hele familier smittet av Spanskesyken med flere dødsfall.

Tilbake til vårt eget distrikt fortalte en samtidig melding om Indremisjonens Ungdomsskole på Madla der (sitat start)” nesten alle 80 elever ble angrepet påen gang(!..) ”  Dette illustrerer  hvor fort smitten kunne spre seg. 70 av dem var nå syke. Her var heldigvis sykdommen en mild variant.

I stavangeravisene sto på denne tid så og si daglig dødsannonser der spanskesyken var årsaken,  Bak navnene og meldingene skjulte det seg ofte store tragedier. Ektefeller og forsørgere var gått bort. Et eller flere barn i samme familie døde. Sorg og savn var blandet med usikkerhet og tanker om ukjent og  vanskelig fremtid. Kanskje kom hjelp fra slekt og venner til noen da alt så mørkt ut ? Vi får håpe det.                 

Det fortelles lite om offentlig støtte og omsorg i en vanskelig tid knyttet til dem som ble hardest rammet av spanskesyken i Stavanger. Omfanget av sykdommen var jo også stort og uoversiktelig. De fleste måtte nok klare seg selv på egen hånd videre i livet, etter kanskje først å ha vært pasienter  på byens sykehus.

I Stavanger og omkringliggende distrikter – som ellers i vårt land  – kom smitten gjerne i bølgebevegelset og med  varierende intensitet. Fylkeslegen i Stavanger amt rapporterte om 14344 sykdomstilfeller og 335 dødsfall i 1917.                             I juli og august 1918  var epidemien forholdsvis mild , men tok seg kraftig opp  til en hard influensaepidemi med store smittetall i oktober og november. Mange utviklet lungebetennelse.  Ved utgangen av 1918 ble sykdomssituasjonen  betegnet som (sitat start)”ekseptionelt slet”   med høy dødelighet.  Det var i 2. halvår innrapportert 37290 epidemiske  sykdomstilfeller i amtet – derav 836 med dødelig utgang.  Sykdommen ble gjerne innledet med feber, hodepine, nakkestivhet,ryggsmerter, sting i brystet, tette luftveier – og tilsist gjerne lungebetennelse med fare for livet,                                                                                      

Hvor mange som døde av spanskesyken innenfor Stavanger sin bygrense er det ikke ststistikk over, men tallet ble nok til slutt høyt og tresifret.

Avisenes dødsannonser gjenspeilte de mange ofrene for epidemien. På en og samme januardag 1919 fylte f.eks 41 slike meldinger nesten en hel avisside i byens største avis. Av de døde var 12 unge under 20 år, 28 under 40 år, og 10 over 60 år.                                                                                                             En annonse som sikkert vakte oppmerksomhet var denne (sitat start)” Fabrikeier Sverre Bjelland . Avgik ved døden nat til 29 septr. Efter et kort sygeleie 29 aar gammel.”                                                                                          Han var sønn av Christian Bjelland og kanskje påtenkt arvtager til farens store hermetikk- handels- og redervirksomhet.

Sverre Bjelland hørte til i aldersgruppen 20-40 som ble hardest rammet av spanskesyken. Men også de yngste barna og eldre mennesker hadde høye dødstall.

Utover i 1919 ebbet Spanskesyken ut både i vårt land og globalt.  Det er anslått at ca. 1 million nordmenn ble rammet av smitten, og ca.15000 døde av spanskesyken i vårt land. Samlet antall døde i Europa var ca. 2,5 millioner. Globalt døde mellom 20 og 50 millioner mennesker, (tallet kan ha vært høyere) – ca. 3,5 %  av alle som fikk sykdommen.

Hvorfor ble antallet mennesker som døde av spanskesyken i 1918-1919 høyt  ?

      Flere årsaker kan bidra til forklaringer :

–         Smittesammenhengen var ukjent

 –    Gjennom krigsårene 1914-1918 fryktet myndigheter i mange land en

–         forsynings – og matvarekrise. Og rasjonerte derfor i betydelig grad

      matvaretilgangen til befolkningen – noe som igjen kunne føre til svekket

      motstandskraft mot smittsomme sykdommer .

  –   Vaksiner og virksomme medisiner mot spanskesyken –  egentlig en

      ondartet virus/influensavariant –  var ennå ikke fremstilt og tilgjengelig.

Kildehenvisninger:

–         Anders Haaland.  Stavanger bys historie. Bd.3.Stavanger 2012.

–         Stavanger. Byen og menneskene. Dreyer 1979.

–         Sven Egil Omdal . E-avis Stavanger Aftenblad

–         Wikipedia/Helsemagasinet.

–         Internett/Tidsskriftet Den norske legeforening.

 –    Store medisinske leksikon.

Erling K.Sømme.Kielland