Tou Scene blir internasjonal kunstarena.
Vi starter denne årringen med et kulturtiltak som etter hvert fikk mye omtale og betydning i Stavanger.
I flere år hadde det gamle bryggeriet Aksjeselskapet Tou, ligget nedslitt og forlatt i i et trist industriområde i Lervik. En gruppe billedkunstnere, arkitekter. musikere og filmarbeidere fikk dette året en ide om å ta i bruk bygningene som arena for mangesidige kulturaktiviteter. Det startet med månedlige såkalte ”Site under Construction helger”- der ofte avanserte og nye uttrykksformer både skapte debatt og og hoderysting blant publikum og i media. Enkelte tilløp til bråk og besøk av ordensmakten hørte også med i starten, og kunstnerne fikk oppleve både motgang og protester denne første tiden. Men dette stilnet, og Tou Scene, som etterhvert ble navnet, skulle senere bli en nasjonalt og internasjonalt kjent arena for rik og variert kunstnerisk utfoldelse. Men den utviklingen hører til i senere årringer.
Levekårsundersøkelse avslørte bydelsforskjeller.
Trivdes barn og unge i Stavanger ? En stor levekårsundersøkelse skulle gi svar på dette. Den omfattet de ti større byene i Norge, og særlig var de 4 største av interesse i sammenheng med sosiale utfordringer og tilhørende problemer.
En av konklusjonene var at levekårene for de yngste innbyggerne i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger i snitt var temmelig like, men at enkelte bydeler skilte seg markant ut i negegativ retning. I Stavanger gjalt dette sentrumsbydelen Storhaug. Her var omfanget av sosialhjelp dobbelt så stort som gjennomsnttet for hele byen i aldersklassen 18-24 år. Og den høyeste av alle bydeler som var omfattet av undersøkelsen..
Stavanger var blitt landets oljehovedstad, og byen la vekt på undervisning i peteroleumsfag. I februar ble Stavanger Maritime videregående skole og Stavanger tekniske fagskole slått sammen. Det nye navnet ble Stavanger offshore Tekniske skole. Undervisningen tok sikte på å gi elevene en bred ofshore- og etterutdanning i maritimme og petroleumstilknyttede fag.
Få nyinvesteringer i byens 2001 budsjett.
Rådmannens forslag til byens budsjett for 2001, ga ikke rom for nye store prosjekter og utgiftsposter. Allerede vedtatte investeringstiltak ville kreve store beløp gjennom året, og 600 millioner var satt av til å dekke disse utgiftene. Bystyreflertallet mente allikevel det var nødvendig med noen påplussninger. Bl.a fikk sykehjemmene fikk 10 millioner ekstra-kroner til styrking av driften.
Størsteparten av utgiftspostene i bybudsjettet var fordelt på 3 hovedsektorer. Skole, helse, og teknisk drift. Mange skoler gjennomgikk en omfattende rehabilitering, samtidig som nye var under oppføring. Det samme var tilfelle i helsesektoren der 216 millioner var avsatt til nye sykehjem under ombygging eller nybygging. Dette var en påkrevet utvikling sett i sammenheng med en økende andel eldre innbyggere som etter hvert ville kreve kommunal omsorg. Teknisk sektor ble tilgodesett med 131 millioner kroner, som for en stor del gikk til nyanlegg og vedlikehold av vann – og kloakkanlegg.
Flere klaget på vannavgifter.
I mars ble alle boligeiere med vannmålere bedt om å kontrollere om kommunens avgift stemte med boligenes areal. Beløpet ble beregnet på grunnlag av boligenes størrelse, og flere hadde hadde klaget på at regning og areal ikke var overensstemmende. Direktør Trond Nerdal i teknisk drift hadde for egen del oppdaget at hans egen vannregning ikke var korrekt – den skulle vært høyere (!)
Høgskolen nærmet seg universitetsstatus.
På ettervinteren kom en melding fra stortingsrepresentant Bent Høie (H) om fremdriften i universitetsplanene i Stavanger. Han mente det om 3-4 år ville ville komme et navneskifte på Ullandhaug – fra høgskole til universitet.
Et samlet Storting hadde nå vedtatt at landet skulle få flere universiteter i tillegg til de 4 nåværemde. Høgskolen i Stavanger hadde nå utdanning opp til doktorsgradnivå i petroleumsfag, men ville sannsynligvis også snart tilby det samme innen spesialpedagogikk.
Symfoniorkesteret blir videreutviklet.
Symfoniorkesteret i Stavanger gikk nye veier. Etter i flere år å ha brukt visuelle hjelpemidler i konsertsalen, skulle disse utvikles videre og inn i en dramaturgisk ramme der tekst, bilder og lys kom i tillegg, og ble tilpasset hver enkelt konsert.
Stavanger Oilers debuterer i det nasjonale divisjonssystemet.
Ishockeylaget Stavanger Oilers hadde en viktig merkedag den 6. oktober, da laget debuterte i det norske divisjonssystemet. Kampen foregikk i Lørenskog ishall, der Oilers slo Rasta med solide 13-3.
5 mennesker døde i legionellaepedemi i Stavanger
Dette året ble byen rammet av en alvorlig legionella epedemi. 27 mennesker ble rammet av bakterien, og 5 av disse døde. Det var lenge uklart hva som var smittekilden. Grundige undersøkelser påviste til sist at kjøletårnet på SAS Atlantic Hotel var skyld i sykdomsutbruddet. En av dem som overlevde med senskader anla rettsak mot hotellet. Han vant, og fikk utbetalt 6,5 millioner i erstatning.
Norsk barnemuseum åpnet på Sølvberget.
I november fikk Stavanger et nytt museum. I kulturhus-kjelleren på Sølvberget lukket Norsk barnemuseum for første gang opp dørene for byens yngste innbyggere. Barnebokforfatteren Anne Cath Vestly fikk æren av å åpne museet, – der barndomshistorie, og barnekultur i fortid og nåtid kunne vises og fortelles.
Initiativtaker til Norsk Barnemuseum var klovn og komiker Per Inge Torkelsen, som samtidig donerte sin egen store leketøysdamling til utstillingene.
Brannsikre bossspann skulle sikre sentrumsområdet.
En liten men viktig brannvernmelding var at Bystyret vedtok å plassere ut brannsikre bossspann i sentrumsområdet. En brann i dette tettbygde området kunne lett utvikle seg til en alvorlig hendelse.
Rederiforeningen og sjøfartsmuseetjubilerte.
Stavanger Rederiforening og Stavanger Sjøfartsmuseum feiret i oktober hhv. 100 og 75 års jubileum. Rederiforeningen ble startet da byens seilskipsepoke ebbet ut og dampskipene for alvor overtok frakt av varer og transport av mennesker på alle verdens hav og i våre egne farvann. På jubileumsfesten deltok inviterte gjester fra nasjonale og internasjonale sjøfartsorganisasjoner, hjemlige myndigheter og rederforbundet.
Stavanger har lange og viktige sjøfartstradisjoner. Rederiforeningen mente det var verdifullt å ta vare på denne delen av byens historie og etablerte derfor sjøfartsmuseet 25 år etter sin egen start. Gjenstander, utstillinger og informasjon skulle vitne om byens skipsfart og tilknyttede næringer gjennom tidene – ikke minst om seilskipsepoken på 1800 tallet.
I 2001 var det 116 personlige medlemmer i Stavanger Rederiforening.
Populære siddisdager.
Gjennom 3 dager i juni ble påny de populære siddisdagene arrangert i Stavanger sentrum med tilbud og aktiviteter for alle aldersklasser. Vi nevnet bare: siddismesterskap i minirampe, helikoptersightseeing over byen, gateshow,
og deling av smaksprøver på franske delikatesser. Humorfestivalen og ”kvinner viser vei” trakk også mange tilhørere.
Dette var bare starten på en sommer fylt med underholdnng og opplevelser både og store og små i byens eldste strøk. Der mer enn 50 arrangementer spente over et bredt spekter og fristet mange ned til torget og inn i de trange gatene. Det var friluftsteater i museumsparken, humorfestival, sommermatkurs ved mesterkokken Trond Moi, gladmatfestival, humorfestival, norsk bridgefestival med over 1000 deltakere, områdestevne med Jehovas vitner der 600 deltok, kammermusikkfestival og mye mer. Sommerens store sportsbegivenhet var nok turneringen i verdensmeserskapet i Volleyball som foregikk på tonnevis av tilkjørt sand i Vågen.
Nato-hovedkvarteret ble ikke flyttet fra Stavanger.
I mars ble det slutt på usikkerheten om Nato-hovedkvarteret på Jåttanuten. Det hadde lenge vært kjent at det fra sentralt politisk hold var et ønske om å overføre denne nasjonale kommandosentalen til Bodø. Øverstkommanderende sjef for forsvarskommando Sør-Norge Torstein Skiaker kunne imidlertid berolige de ansatte på Jåttå og byens politikere . Nato hadde ingen planer om å flytte hovedkvarteret i oversiktelig fremtid. Det var bare et år siden den nåværende kommandostrukturen var iverksatt, og ingenting tydet på at Nato ville gå i gang med en slik omfattende og komplisert prosess med det første.
Jernfigurer skapte debatt.
Våren 2001 vedtok et flertall i formannskapet å arbeide videre med paner om å plassere 23 jernfigurer laget av den engelske kunstneren Antony Gormley på forskjellige steder i byen. På forhånd hadde et utvalg med 4 kunstfaglige eksperter gitt en positiv vurdering av dette prosjektet. En forespørsel til Norsk Kulturråd om økonomisk støtte hadde imidlertid fått negativ tilbakemelding. Riksantikvaren mente utplasseringen av statuene var et interessant prosjekt, og betegnet det som ”spennende og berikende”. Men kom noen av dem nær Domkirken og på torget ville dettes utløse arkeologiske undersøkelser. I november behandlet kommunalstyret for byutvikling saken. Med positivt utfall, selv om det var motforestillinger både til innkjøp av statuene og plasseringen av disse. Når det gjalt det siste spørsmålet bestemte et flertall av medlemmene i utvalget å sende de forslag som omfattet offentlige steder ut på begrenset høring.
Inkjøpet av Antony Gormleys ”ruste menn” som de ble kalt på folkemunne, utløste en heftig debatt for og imot prosjektet i byens aviser og blant byens innbyggere, En innsender av et leserinnlegg mente det var en bedre ide å støpe 20 kopier hver av 3 av byens kjente politikere – Bjelland, Sevland og Reme. Det var både billigere og minst like morsomt mente forslagsstilleren.
Hvordan skulle byens tusenårssted utformes ?
Torget var valgt til Stavanger sitt tusenårssted, og det ble nå arbeidet med detaljplanene for omforming av området. Kommunalstyret for kultur-idrett og kirke hadde fått oppdraget med å ”se fordomsfritt” på det kunstneriske innslaget, og særlig vudere de gjenværende skulpturelle kunstverkene sin skjebne. Burde noen fjernes helt , eller bare få ny plassering ? Det siste gjalt bl.a Kiellandsstatuen. Fondsstyret – det kommunale fagorganet for byens kunstneriske utsmykning, mente tusenårs-torget burde få mer moderne kunstnerisk preg enn tidligere. En slik mulighet var å plassere et par av Gormleys ”jernmenn” på sentrale steder på det nye torget.
Europeisk kulturby ?
Burde Stavanger bli europeisk kulturby ? Dette spørsmålet stilte rådmann Ole Hetland i august. Han mente bystyret burde foreta en grundig vurdering av denne saken som – om politikerne var interessert – ville være et stort og tungt prosjekt. 2008 kunne være et aktuelt år. Bystyret behandlet saken i oktober og vedtok med stort flertall å å sende slik søknad til EU som sto bak utvelgelsen av kulturbyer i Europa. Blant EU sine mange kulturtiltak ble dette regnet som et av de mest vellykkede – og med høy status for vertsbyene.
Omfattende planer for nye hovedveiforbindelser.
Statens Vegvesen presenterte om sommeren omfattende planer for fremtidens hovedveiforbindelser både nordover og østover fra byen. Først i rekken av store veiprosjekter var Ryfast, en undersjøisk veitunell på 13 km. fra Solbakk i Strand til Hundvåg. Etter en kort strekning i dagslys ville bilistene påny kjøre inn i en tunell under Tasta og Eiganes frem til krysset Motorveien Madlaveien. Denne tunellen vlle senere bli koplet sammen med en ny E 39 tunell nordover under Eiganes og Byhaugen mot Tasta. Vegvesenet mente det dessuten kunne bli aktuellt med tunellforbindelser ned til Stavanger Museum og opp til Kannik. E 39 ville også bli omlagt og utbedret både ved Mosvannet, og nordover fra Tasta som et ledd i veiprosjektene.
En viktig bakgrunn for disse arbeidene var å få en stor andel gjennomgående trafikk bort fra byens gatenett, og derved forbedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Arbeidet med Ryfast ville trolig starte opp i 2004 og bli avsluttet i 2007 mente Statens Vegvesen.
Årets bok.
En av byens bohandlere, flere forlag og barneavdelingen på Stavanger Bibliotek delte i juni ut ”åres bok”, en utmerkelse som gis til forfattere og illustratører av årets mest populre barnebøker. Prisen var inndelt i klassetrinn. 86 skoleklasser og barnehager deltok i dette års konkurranse, og resultatet ble slik ; 5-7 klasse: boka ”Blod, snørr og tårer av Ingeborg Arvola, 2-7 klasse : boka ”Musetrøbbel” av Arne Svingen, og for 1 klasse : OPQ, som var skrevet og illustrert av Iben Sandemose.
Byen får sin første gateprest.
Stavanger fikk sin første gaterprest i 2001. 35 år gamle Per Arne Tengesdal ønsket å være til hjelp, støtte og medmenneske for prostituerte, rusmusbrukere og arbeidsløse, ja for alle som ønsket å snakke med ham i bygatene. ” Jeg føler det er min oppgave å møte mennesker i samtale og sjelesorg. Kirken skal være på plass i bybildet” mente han.
Gråvær dempet ikke 17 mai feiring.
Gråvær og enkelte regndråper la ikke demper på en 17 mai feiring som påny ble en festdag for store og små siddiser. Folketoget var like langt som tidligere, og med mange morsomme innslag. Et som høstet mye bifall var nostalgiforbundets oppfatning av kongehuset i nåtid og fremtid. I 2045 regjerte øltørste og vomdigre kong Ronny 1 som i egen person lot seg beskue av tilskuerne.
38 skoler og barnehager deltok i barnetoget, og ”alle så fjåge ut” skrev en avis. Russetoget var et de korteste noensinne. Kanskje var det ikke lenger så morsomt å gå i tog for 17-18 årringene ?
Mange ulovlige leiligheter i Stavanger.
I okober kom en melding om ulovlige leiligheter i byen. Kommunen hadde registrert at kanskje 1900 husværer i byen ikke oppfylte de sikkerheskrav som var knyttet til plan-og bygningsoven . Antallet var likevel noe usikkert. Flere boliger manget kanhende bare en enkel godkjenning som ville bli gitt etter inspeksjon. Men mange risikerte å miste tak over hodet.
Denne saken kom på bystyrekartet i sammenheng med intaket av 175 nye innvandrere som kommunen måtte ordne boforhold til i 2002. Disse kom i tillegg til 500 vanskeligstilte innbyggere som allerede sto i de kommunale boligkøen.
Karl W.Sandvig (FrP) –leder av kommunalstyre for byutvikling, fryktet det ville bli et alvorlig problem å dekke boligbehovet for de boligtrengende dersom det viste seg at mange av de 1900 leilighetene som nå var registrert ikke lenger kunne benyttes..
Litt av hvert i 2001.
Vi avslutter dette innblikket i hendelser og nyheter i Stavanger i 2001 – noen femtidsrettede, andre ”engangs-stempelet” – med noen spredte tall:
Byen hadde 108437 innbyggere. 998 var enslige forsørgere. Byen sin samlede boligmasse var 47704 enheter . 1071 nyfødte ble døpt. 802 unge ble konfirmert. 248 par inngikk ekteskap. Det ble foretatt 812 gravferder. 148 persone ble drept eller skadd i trafikken. Tallet omfattet bilførere, passasjerer, MC førere, syklister og fotgjengere.
Dette året var de 3 vanligste navnene på de aller yngste disse: Julie, Sara, Ingrid. Og Kristian, Mathias og Andreas.
—————————————————–
Litteratur:
Stavanger Aftenblad E-avis
Stavanger Bys Historie. Bind 4
Stavanger Kommune –årsberetning/statustikk.
Wikipedia.
e.k.s.k