1205

Drapene ved Stavanger domkirke.

Gjennom deler av middelalderen var det periodevis urolige tider i Norge. Av stor betydning fikk kampene om kongemakt – mest på Østlandet og i Trøndelag. Men ved en anledning utløste stridighetene også en dramatisk hendelse i Stavanger…

Borgerkrigene mellom 1130 og 1240 – også kalt innbyrdeskrigene på slutten av 1100 tallet, ble utløst av to grupperinger som i fikk betydelig innflytelse på norgeshistorien. Baglere (norrønt ord for bispestav) og birkebeinere (manglet skikkelig fottøy og surret bjørkenever rundt føttene). Begge fikk sterk tilslutning. Motsetningene mellom dem var stor og kampene ble etterhvert mange.

Birkebeinerne sitt kongsemne var Sverre Sigurdsson, etterkommer av Harald Gille, og Sigurd Josalfars halvbror. Han var født utenfor ekteskap og ble derfor ikke støttet av kirken der biskopene foretrakk baglernes kandidat, Magnus Erlingsson, som var barnebarn av Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente nå det var hans etterkommere som da hadde rett på kongetittelen.

Baglerne hadde sin støtte i Viken, inklusiv østre Agder, Opplandene, og med Tønsberg som hovedbase. Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet østover til Kvinesdal.

I Stavanger og Rogaland var birkebeinerhøvdingen Einar Kongsmåg kong Sverre sin sysselmann.

Våren 1205 var han i byen i sammenheng med birkebeinernes opprustning i distriktene og trusselen fra baglerne.                                                                                                                     Sannsynligvis tilfeldig var baglerkongen Erling Steinvegg samtidig under seil i byens nærhet med en baglerhær. Han fikk underretning om muligheten til å overrumple sysselmannen.  Dette var om våren.         

Erling Steinvegg tok nok med takk imot opplysningen, han seilte inn til Stavanger, og var fremme i byen ved middagstider. Einar Kongsmåg var da i et «forliksmøte» uvitende om baglerkongens ankomst og faren som truet.

Uforberedt og uten en tilgjengelig væpnet mannskapsstyrke, rømte Einar Kongsmåg opp i Domkirkens tårn sammen med noen av sine menn da angrepet kom – etter først å ha låst kirkedøren. Denne ble brutt opp av baglerne som hurtig også var i tårnet. Einar ba nå Erling om grid (amnesti). Det fikk han. Sammen gikk de ned i kirkenes kor. Her sverget Einar ved St. Svithuns skrin aldri mer å bære våpen mot Erling Steinvegg og baglerne. Erling godtok dette løftet. De gikk deretter ut av kirken.                                    I      

Men ikke alle baglerne var enig i Erling Steinvegg sitt løfte om amnesti. De ønsket Einar Kongsmåg til livs. Da Einar forstod dette sier sagaen han sa: «ussel og svikfull er baglernes grid.»  Han ble deretter drept sammen med fire av sine menn.

Hevnlysten var ikke slutt. Ifølge den kjente historikeren Anton Wilhelm Brøgger, var 50 birkebeinere ennå tilbake i Domkirken. Også de hadde fått grid. Det hjalp ikke. De ble dratt ut kirken og henrettet.

Før baglerne forlot Stavanger røvet de med seg mye kostbart gods forteller sagaen.  

Drapet på Einar Kongsmåg og hans menn var en svært alvorlig forbrytelse og synd. Ikke minst fordi kong Sverre sin sysselmann også hadde vært prest. Ugjerningen krevde derfor en botsreise til Rom med bønn om tilgivelse.

Men dette skal ikke ha bekymret baglerkongen Einar Steinvegg senere.

Opplysninger:

• A. W. Brøgger: Stavangers historie i middelalderen.  Dreyers forlag 1915.
• Norsk biografisk leksikon (Wikipedia)

      –    Wikipedia, diverse opplysninger

• Geir Arne Ersland: Stavanger bys historie Bind 1, 2012