1765

Extraskatten i 1765

Fikk ikke bøndene sin vilje, skulle det ikke bli en eneste stein tilbake på Kongsgård...

I 1765 påla danskekongen Frederik 5 bønder, arbeidere og borgere i Danmark / Norge en ny ekstraskatt som kom i tillegg til et allerede høyt skattetrykk i for befolkningen i landene Dette førte til store uroligheter.                                                                                                                              Den nye skatten hadde sammenheng med problemer ved Danmarks grense mot sør, der en betydelig beredskapsstyrke hadde ført til stor økning i den danske statsgjelden. Innkreving av skatten gikk uten store problemer i Danmark, men ikke i Norge. Der ble de nye bestemmelsene flere steder oppfattet som uklare og forvirrende både for skattebetalere og skatteinnkrevere. I Bergen var misnøyen særlig stor, og her startet den såkalte strilekrigen. I første omgang sendte innbyggerne et klagebrev til kongen, men derfra kom ikke noe svar. Så ble klagene rettet mot stiftamtmannen og fogden, som den 16. april ble truet med lynsjing om ikke den allerede innbetalte skatten ble tilbakebetalt. Det ble den, men både konge og embetsmenn merket seg hvem som sto bak uroen. Det fikk senere alvorlige konsekvenser for noen av hovedmennene.

Misnøyen ble også stor i Rogaland. Både på Finnøy og i Karmsundet protesterte sinte og truende folkesamlinger mot ekstraskatten. Tre klagebrev ble også sendt fra Stavanger. Et av disse hadde denne overskriften:

«Klage på ekstraskattens usosiale profil fra matroser og arbeidsfolk.

Vi undertegnede paa egne og samtlige matroser, indvaanere og efterladte encke-hustruers vegne…synes det underlig , og ikke i overensstemmelse med de Kongelige Extraskatte Anordninger at… Capitalisten i kiøbmandsstanden , Arbeidsmanden, de Caracteriserede og Haandværkene, var lige etter denne mands ( byfogd Tobiesen) krav, slutelig efter samme beregning…Stavanger 29de Juli 1765.»

Klagene ble avvist av en nedsatt kommisjon, som imøtegikk påstandene og påpekte at byfogden hadde dokumentert og fulgt reglene for innkreving av skatten og at dette også var godkjent av et høyere kontrollorgan.                                                                                                                                

Følgende kommentar var også vedlagt avslaget.

«Caracteriserede» var borgere som hadde kjøpt seg en råd- eller embetstittel, uten at denne var knyttet til et embetsorgan eller råd

Ekstraskatten kom i tillegg til andre skatter. Høsten 1772 nektet bl.a noen av Stavangers innbyggere å innbetale deler av den gjenstående byskatten. Byfogden ønsket å sikre seg eiendeler fra dem dette gjaldt som dekning for restansen og oppsøkte huseierne. De kastet ham ut.

Tidlig i mai 1773 prøvde byens myndigheter påny å innkreve ekstraskatten for årene 1771 og 1772, denne gang ved utpanting. En klage ble sendt amtmann Andreas Lachmann. Avsenderne var ikke fornøyd med svaret – som etterhvert skapte «opprørsstemning» og raseri blant byens innbyggere.  

Flere tilløp til opptøyer eskalerte tilsist 30 og 31 mai da en stor mengde borgere, matroser, daglønnere, bønder  og andre, – henimot – 200 –  samlet seg  utenfor Kongsgård. Det ble ropt trusler mot byfogden og myndighetene:  «…Og om ikke bøndene fikk sin vilje, skulle det ikke bli en eneste sten tilbake på Kongsgård. «                                                                           Amtmannen fikk dempet den ampre stemningen og lovet å betale tilbake innbetalte skattepenger dersom innbyggerne i Bergen først fikk tilbake skatt som der var innbetalt etter ordre fra stiftamtmann Cicignon.

Ekstraskatten ble ikke avskaffet, og skattetrykket i Norge var fremdeles betydelig i årene som fulgte, men hendelse i 1760 og 1770 årene fikk myndighetene til å se nærmere på lover og innkrevingsmåter for å unngå liknende uro. Dette resulterte etterhvert i mer rettferdige ordninger.

Både i Bergen og Stavanger ble hovedmennene for opptøyene dømt til lange fengselsstraffer, noen få til dødsstraff. Alle ble likevel benådet senere, men fikk ulik soningstid.

Litteratur benyttet i artikkelen:

• Wikipedia
• Arne Solli. Stavanger bys historie. 2012.
• Johannes Elgvin. En by i kamp.1956

For flere og mer utfyllende opplysninger om ekstraskatten og andre skatter på denne tid, kan det henvises til Egil Harald Grude som har skrevet en hovedoppgave om dette emnet, og annen litteratur.om det samme.