1135

Reinald, Stavangers første biskop, blir henrettet i Bergen

1135: Stavangers eldste fortid er skjult i historien. Frem til omkring år 1000 – med unntak av usikre opplysninger i sagalitteraturen – kan bare arkeologiske funn vitne om denne lange tiden, Ikke før på 1100 tallet kommer de første skriftlige nedtegnelsene om byen og enkelte av menneskene som levde her. Disse hadde ofte en høy posisjon i bysamfunnet. En av dem var Stavangers første katolske biskop. Vi vet ikke når han ble født, men i år 1135 ble han henrettet i Bergen.

Lite er kjent om Reinald sin bakgrunn før utnevnelsen til biskop. Kanskje var han en normannisk benediktinermunk fra Winchester i England. Vi vet ikke når han kom til Stavanger. Men trolig var oppføringen av Domkirken påbegynt før han kom hit. I dag mener forskere dette arbeidet startet det første tiåret etter år 1100. Om det er riktig var den nye biskopen vitne til byggeaktiviteten og han fikk ansvar for oppfølgingen av arbeidene på kirkebygget. Kanskje ble den nye kirken ble oppført på tomten av en tidligere og mindre trekirke eller steinkirke.

Historikerne mener kong Sigurd Jorsalfar opprettet bispestolen i Stavanger som det 4 bispesete i landet. Sannsynligvis skjedde dette i 1120 årene. Sikkert er det at han og biskopen ble knyttet til hverandre gjennom en spesiell historie. Kongen var gift, men ville ut av ekteskapet. Han henvendte seg til flere av landets biskoper med ønske om å få skille seg fra ektefellen. Alle sa nei inntil spørsmålet kom til Reinald som sa ja. Han hadde problemer med inndekning av utgiftene knyttet til den nye og uferdige katedralen. Kongen lovte å gi ham gull og gods til dekning av byggekostnadene slik at arbeidene kunne fortsette, men skulle til gjengjeld få annullert det ekteskapet og så han kunne gifte seg på nytt med Cecilia, «en mektig manns datter».  Denne historiske hendelsen ble mye omtalt i samtiden, bl.a i «Morkinskinna» (Norske kongesagaer), og vil for alltid være knyttet til kong Sigurd Jorsalfar, biskop Reinald, og Stavangers historie.

1130-årene var en urolig periode i Norge, og er beskrevet som en tid der stormennene i landets østlige og vestlige deler ofte var i kamp med hverandre. Etter kong Sigurd Jorsalfar døde i 1130 overtok sønnen Magnus IV den blinde kongekronen. Han hadde et godt forhold til biskop Reinald inntil han – etter et sammenstøt i Bergen julen 1134 – ble avsatt  som konge. Det ble skjebnesvangert for Reinald. Den nye kongen Harald IV Gille mistenkte Stavanger biskopen for å skjule «gods og dyrebare smykker». Reinald benektet påstanden. Men til liten nytte. Han ble fengslet og ført til Bergen der kongen på ny anklaget ham for å skjule store rikdommer, noe biskopen på ny gjentok var usant. Harald påla nå Reinald å betale 12 mrk (mark) i gull. Biskopen svarte at han heller «ville risikere sitt eget liv enn å forringe sin biskops stol». Da bestemte Harald at biskopen skulle henges på Holmen (Bergenhus). Men da han gikk til galgen rystet han den ene støvelen av foten og sa med en ed: ikke vet jeg mere av kong Magnus gods enn det som er i støvelen. Det var en gullring». Dette skjedde 18 januar 1135.

I «Morkinskinna er denne hendelsen kommentert slik: «Harald bedrøvet her alle gode menns hu og hjerte. Og rimelig er at det er denne ugjerning som har brakt såvel Norge som gjerningsmennene i så stor ulykke, at de faller i guds bann og vrede.»