Av Harald Hamre
Seilskipsflåten trengte enorme mengder tauverk. Etterspørselen etter tau til nybygging og vedlikehold skapte arbeid for repslagerne. Den første repslager som blir omtalt i kildene til Stavangers historie var Laurits. Han bodde her i 1627. 20 år seinere omtales en reperbane, men hvor den lå, vet vi ikke, kanskje i Sandvigå. Der lå i hvert fall den første reperbanen vi kan stedfeste. Den var i drift midt i 1770-årene. Den neste ble bygd i Strømsteinen i 1785. De første permanente reperbanene lå naturlig nok i nærheten av de første permanente skipsverftene.
Midt på 1800-tallet hadde Stavanger 10 reperbaner som ga arbeid til nærmere 200 mann. Råvaren var hamp og den beste hampen ble produsert ved Rigabukta. Dette ble derfor en svært populær returlast for mange av stavangerskutene som fraktet sild til Riga og Pernau.
De fleste av byens reperbaner var små og hadde åpen spinnevei. De var derfor bare i drift i sommerhalvåret og ble nedlagt da den økonomiske krisa rammet skipsfarten fra slutten av 1870-årene. Fire av Stavangers reperbaner var helt overbygde og ble drevet året rundt. De overlevde krisa men ikke den stadig sterkere konkurransen utenfra. Repslaging og produksjon av vaier ble storindustri i utlandet. Håndverks-banene i Stavanger greide ikke å konkurrere verken på pris eller kvalitet. Den siste av byens reperbaner ble nedlagt under første verdenskrig.
REPERBANEN I SANDVIGÅ
Tollev Brynildsen hadde en liten, åpen reperbane i Sandvigå i 1770-årene. Da han døde i 1776 ble eiendommen solgt til fem av byens mest velstående kjøpmenn og skipsredere. To år seinere solgte de den videre til repslager Gert Gertsen fra Bergen. Han og sønnen, Gert d.y., utvidet eiendommen og bygde en ny reperbane som delvis var overbygd. Den strakte seg omtrent fra den nåværende inngangsporten til Bjergstedparken og sørøstover mot nordenden av Løkkeveien. I 1793 ble reperbanen i Sandvigå solgt til Erik Tollefsen Berge som noen få år tidligere hadde etablert Stavanger Reperbane i Strømsteinen. Berge og hans etterkommere drev begge banene til kjøpmann Andreas Cederberg kjøpte dem i 1835 og 1840. Han satset alt på den større banen i Strømsteinen og la ned reperbanen i Sandvigå midt i 1850-årene.
STAVANGER REPERBANE
lå i Strømsteinen. Den ble etablert av repslagermester Erik Tollefsen Berge fra Kristiansand. Han hadde gått i lære i fødebyen og arbeidet 14 år som mester i Farsund. I 1785 bygslet han ei langstrakt tomt i skråningen sør for Badedammen. Der reiste han en banebygning som etter hvert ble mer enn 300 meter lang. Den gjorde det mulig å slå tauverk året rundt, uavhengig av vær og vind. Kjøpmann Andreas Cederberg kjøpte banen i 1835 og drev den til sin død i 1858. Hans sønn drev den videre til 1869, ikke rart at bedriften ble kalt Cederbergbanen. Dette var lenge den største reperbanen i byen, med opptil 60 ansatte. På det meste ble det produsert 120.000 kilo tauverk i året. Omkring 1870 ble den oppkjøpt av et selskap som kalte seg Stavanger Reperbane og som drev virksomheten helt fram til 1909. Gjennom mer enn hundre år hadde det dannet seg to gateløp langs den lange, rødmalte bygningen. De kjenner vi i dag som Øvre og Nedre Banegate.
BERENTSENS REPERBANE
strakte seg sørover fra Pedersgata 87A, over Kjelvene og nesten helt til krysset mellom Johannesgata og Avaldsnesgata. Den ble anlagt av i 1865 av Erik Berentsen, en av byens største handelsmenn og skipsredere. Den 325 meter lange, gulmalte bygningen ble et landemerke i østre bydel. Berentsens reperbane ble raskt byens største og en av de mest kjente i landet. Den hadde spinnevei i to etasjer. I 1870-årene hadde om lag 60 mann fast arbeid her. Erik Berentsens svigersønn, Charles Racine, ledet virksomheten i 1880- og 1890-årene. Banen ble nedlagt i 1917 da revolusjonen i Russland stoppet importen av hamp fra de baltiske regionene langs østkysten av Østersjøen. Bedriften hadde da riktignok kjøpt maskiner for også å kunne produsere stålvaier, men de ble aldri montert. Stavanger Sjøfartsmuseum har en modell av Berentsens reperbane.
STOKKABANEN
Stokkabanen lå i skråningen vest for Lervig. Den strakte seg fra den sørvestre enden av Rennesøygata og sørøstover inn på det som seinere ble Stavanger Tinfabriks eiendom. Selve bygningen var om lag 150 meter lang. Banen var oppkalt etter eieren Jørgen Olsen Stokka. En seinere eier, Hans Olsen, drev banen fram til omkring 1910.
HILLEVÅGSBANEN
Handelshuset Køhlers reperbane lå i Strømvig, på østsiden av Hillevågsbukta. Den ble bygd i 1850-årene og var naturlig nok knyttet til virksomheten ved handelshusets eget verft i Hillevåg. Den skal ha vært i drift helt til i 1890-årene, lenge etter at handelshuset hadde gått konkurs. Reperbanen i Strømvig var også overbygd. Selve bygningen lå omtrent der hvor Strømvigveien går i dag.
VERSLANDSBANEN
lå langs østsiden av Kalhammerveien, nordover fra Bjergstedparken. Banen var delvis overbygd og den var i drift i 1880-årene. Den var oppkalt etter eieren, bonde og repslager, Knud Enoksen Versland.
BIRKELANDS REPERBANE
Kristian Birkeland (Kristian i Krogen) hadde en åpen reperbane på Eiganes. Den lå vest for Eiganesveien 113, bispeboligen, og hadde spinnevei nordvestover.
VÅLANDSBANEN
lå på høydedraget ovenfor det gamle fengselet på Lagård (Lagårdsveien 43). Denne banen tilhørte lensmann Gunder Vaaland som døde i 1876. Den ble seinere overtatt av en som het Gunnar Johnsen. Vålandsbanen hadde åpen spinnevei sørover.
TODNEMBANEN
lå i Lervig, like ved Fugellihuset (Støperigata 48) med åpen spinnevei sørover.
ANDERSENS REPERBANE
lå i Lervig, på vestsiden av Søylå innerst i Søylandsvika, omtrent langs Ryfylkegata der den krysser Breivikveien i dag. Banen brant ned i 1874 og ble aldri gjenoppbygd.