I perioden 1870 – 1900 ble det bygget en lang rekke bedehus i Stavanger; de aller fleste i strøket Bergeland som på den tiden lå sentralt i forhold til byens nybyggingsstrøk opp mot Hetlandskirken og langs Pedersgaten østover til Spilderhaug.
Lars Oftedal kom i 1874 til sin fødeby som ny kallskapellan i Hetland og ble særdeles godt mottatt. Allerede første søndagen i det nye embetet talte han i en overfylt Hetlandskirke og ble snart byens ”moteprest”. Folk stod i kø langt nedover gaten for å høre ham tale, og når han ble invitert til å forkynne i bedehus som Nygatens Forsamlingshus og Dues sal, var det ikke mulig for alle å få plass.
Så gikk han i gang og bygde sitt eget lokale. Den 20.august 1874 meddelte han i bladet Bibelbudet at nå gjaldt det å sende ham daler og skillinger. Og pengene kom i strie strømmer. Etter bare fire måneder stod huset ferdig i det som i dag er Vaisenhusgt. 37. Det hadde kostet 4.000 spesidaler, en svær sum som til sammenligning tilsvarte årslønnen for tretti skolelærere eller to hundre tjenestepiker ! Med en vellykket basar på slutten av året var praktisk talt hele beløpet betalt.
Den 5. januar 1875 kunne han innvie ”Bethania Forsamlingshus”, eller ”Skolehuset” som det først ble betegnet, med 2.000 mennesker inne i salen: ”Huset løb fuldt i en kort Stund, og Trængselen var overordentlig stor, saa mange, især af Kvinderne, kom stønnende og pustende ind, til dels med sønderrævne Klæder.”
Bethania er i dag fortsatt et godt eksempel på bedehusenes bygningsstil og byggeteknikk. Huset hadde opprinnelig rektangulær grunnplan med inngangsdører direkte fra Vaisenhusgaten. Hovedrommet var basilika-formet med bredt midtparti med stor takhøyde, og to søylerekker som bar gallerier og tak på sidene. Også over inngangen var det galleri. Søylene og galleriene var utstyrt med enkle ornamenter og profiler som gav rommet et lett og nøkternt sveitserpreg. De store, spissete vinduene på galleriet i gavlveggen mot Vaisenhusgaten, gav rikelig med dagslys langt inn i salen.
Med de veldige skarer Lars Oftedal trakk til sin ”Voxneskole”, måtte bedehuset allerede året etter utvides med en stor fløy langs Vaisenhusgaten. Den hadde samme basilika-form med takhøyde, søyler og gallerier som det første byggetrinnet, men hovedinngangen ble flyttet til enden av tilbygget, og talerstolen plassert i enden av den nye inngangen. Endringene førte til at utvidelsen ble husets viktigste del.
Når benkene stod tett i sal og på galleri, og når dørene ble åpnet til et siderom, mente Oftedal at han kunne presse inn 3.500 personer. Dette var nok et vel drøyt anslag, for da Bjørnstjerne Bjørnson talte for stappfullt hus i 1888, ble det solgt 2.262 billetter.
Bethania var helt frem til 1950 – årene det største forsamlingslokalet i Stavanger. Bedehuset ble også leid ut til både kulturelle og politiske arrangementer. Men etter hvert som nye menighetshus kom til, hadde man ikke lenger samme behov for Bethania. Interessen for å bevare huset for religiøse og lokalhistoriske formål var heller ikke særlig stor. Dermed ble Bethania i 1997 solgt til Stavangeren Kultur-og Revyscene A/S. Imidlertid er, stort sett, både interiør og eksteriør bevart i sin opprinnelige form.
Reidar Frafjord