Da Johan Adam Køhler den 8. oktober 1813 giftet seg med enkemadame Anne Marie Petersen, flyttet han inn i hennes hus i Østervåg som i sin tid var kjøpt av Friderich Petersen; en relativt uanseelig bygning. Men i likhet med mange andre velstående borgere i byen flyttet familien Køhler ut til mer landlige omgivelser om sommeren. I Hillevåg hadde Køhler kjøpt opp en hel del jord, slik at det i tillegg til mølledriften, garveriet og brenneriet var kommet et temmelig stort gårdsbruk.
Den 30. januar 1827 kunne familien også flytte inn i et ganske anseelig byhus som han kjøpte av Magdalene Mette Cathrine Zetlitz, enken etter apoteker Henrich A. Zetlitz. Dette staselige huset var bygget i to fulle etasjer med en søyleprydet inngang. På hver side av inngangspartiet var det tre fag vinduer, og i annen etasje var det seks fag. På nedsiden av huset var det en stor hage som strakte seg helt ned mot Skolebekken. Johan Adam Køhler fikk dessverre bare noen få år på sin nye eiendom. Han døde allerede 9. august 1830, 49 år gammel.
Lederen av handelshuset J. A. Køhler & Co. ble nå enkemadame Køhlers eldste sønn av første ekteskap, Frederik Petersen. Han overtok etter hvert også stedfarens hus, som ble skjøtet over på ham av søsteren, Bolette Marie, før hun døde. Handelshusets mange forskjellige virksomheter ble ledet fra et toetasjes kontorbygg som Frederik Petersen oppførte i hagen bak våningshuset. Anne Marie Køhler døde 71 år gammel, den 21. april 1852. Mye tyder på at hun flyttet ut til Hillevåg på sine eldre dager.
Frøken Bolette Wiese var født i Bergen 5. mai i 1822. I 1845 kom hun til Stavanger som guvernante hos familien Køhler i Hillevåg, men i 1856 startet hun sin egen skole. Den 1. november dette året møtte 50 piker utenfor det såkalte Rosneshus i Nedre Strandgate som det første kullet på den nye, frk. Wieses skole.
Ti år senere, i 1866, fikk hun overta Køhlers byhus. Dette egnet seg ypperlig til hennes formål, rommelig som det var og med den store hagen som en lun og solrik lekeplass. Frk. Wieses pikeskole nøt stor anseelse i de 33 årene den eksisterte . Skolen ble nedlagt i 1899. I de siste årene hadde den omkring 200 elever og skoleåret 1895-96 11 lærerinner og 5 lærere.
Frk. Wiese var motstander av reglementerte pensa og eksamener; hovedsaken for henne var at elevene grundig og personlig maktet å tilegne seg stoffet de ble undervist i. I 1880 – årene ble skolen imidlertid nødt til å følge middelskolens planer, og fra 1893 måtte hun søke om eksamensrett til middelskoleeksamen, og dette ble straks innvilget !
Bolette Wiese trakk seg tilbake i 1896 og overlot da styret til sin søster, frk. Johanne Wiese, som altså ledet skolen i dens tre siste år. Da hadde ca. 1.000 piker vært elever ved denne privatskolen.
Stavanger Amtstidende omtaler Bolette Wieses hus i Laugmannsgaten i april 1905. Her heter det bl.a.: ”Wiesehuset på hjørnet mellom Laugmannsgaten og Hospitalgaten presenterer seg nu etter å ha kommet i kommunens eie, som en moderne forretningsgård. Nymalt og nyinnredet som alt er, lyser det lang vei av huset. I 1ste etasje er det butikklokaler med store speilglassruter, og den smakfulle vindusutstillingen viser at en her har en av byens flotteste butikker. Butikken er bortleid til Stavanger kolonialforretning.”
Reidar Frafjord