Huset i Verksgaten 11 har tjent forskjellige formål. Olaf Knoph hadde lenge jernvareforretning her, og en Smith drev med utskjenkning av øl og vin. Da 1ste Mai flyttet inn, var det senere gårdbruker Mæland som var eier. Han hadde vinforretning i 1. etasje og utskjenkningssted for øl og vin i 2. Førnevnte Smith var da flyttet til ”Ølklemmå”, hvor det også ble skjenket øl og vin til Aftenbladet overtok. Det kunne faktisk se ut som om byens aviser med forkjærlighet valgte ”fuktige” steder…!
1ste Mai startet som håndskrevet avis, lørdag 2. mars i 1895; et enestående forhold i norsk pressehistorie, et blad som ikke var satt med typer og trykket i en presse, men skrevet med hånd på stensiler og etterpå mangfoldiggjort. I en rubrikk til venstre stod det: Udkommer hver lørdag. Koster 30 øre kvartalet, 60 øre pr. halvt, 1,20 for aaret. I rubrikken til høyre opplyses det : Ekspedition: Hetlandsgaden nr. 4.
Det utkom i alt 18 nummer av denne merkelige avisen som er viktige dokument fra arbeiderbevegelsens første tid i Stavanger. Det var Johan Gjøstein som forfattet de fleste artiklene, han var den egentlige redaktøren. At denne håndskrevne avisen med det rare navnet, 1ste Mai, ble gjort narr av, sier seg selv. Men i dag er den en verdifull kilde til kunnskap om politiske, økonomiske og kulturelle forhold i Stavanger på slutten av 1800-tallet.
Likevel, den egentlige 1ste Mai-avisen, det første nummeret i trykt skrift, utkom 30. september i 1899. Den gangen var det ikke mindre enn fem aviser i Stavanger! De utkom hver dag, i motsetning til 1ste Mai som bare ble sendt ut en gang i uken. Det var ikke store ”lappen” som utkom, og det ble ikke trykket mer enn 500 eksemplarer den første lørdagen. Da avisen var ett år, 29. september 1900, kunne man på første side lese et dikt av J.T.S., arbeiderhøvdingen John Tanke Sviland.
Her heter det i den første strofen:
Fattig du fødtes, ei stor var den gave/du fik ved din daab./En flok stod samlet fra de smaa og lave/hvis rigdom var tro og haab./ Af denne du døbtes med maiets navn,/af dem du bæres i moderfavn.
1ste Mai kom bare ut hver lørdag de første årene, og i debutåret 1899 ble det kun trykket 14 nummer. Fra januar 1903 kom avisen ut to ganger i uken, men fra 1.august 1906 kom 1ste Mai ut daglig. Dette året ble en 24 år gammel mann fra Ålesund, typograf av fag , avisens første, lønnede redaktør. Men han fratrådte allerede i februar 1908. Som en kuriositet kan nevnes at da man averterte etter ny redaktør, var forfatteren Johan Falkberget blant søkerne.
Da Verksgaten 11 i 1913 ble bladhus for 1ste Mai, var det Einar Li fra Bergen som var redaktør, en dynamisk personlighet som skapte liv, røre og sjau omkring seg. En arbeidskraft og en ”dampveivals”, elsket og hatet. Etter 7 år på redaktørkrakken, fra 1909 til 1916, var han gått trøtt og bestemte seg, 36 år gammel, for å si avisen farvel.
En av de mest betydelige redaktørene avisen har hatt, var Oslomannen Trond Hegna, som startet som redaktør i juni 1940. Som en direkte reaksjon på Josef Terbovens tale 25.september 1940 skrev Hegna noen dager senere en leder med tittelen: Ingen nordmann til salgs. Som en følge av denne artikkelen ble avisen stanset og redaktør Hegna arrestert (nærmere om dette i Stavangeren nr. 2/2011).
Da fredsdagene i 1945 kom, startet avisen på bar bakke. Alle maskinene var borte, det samme var alt skriftlig materiell, abonnementskartoteket, regnskapsbøker og inventar. Avisen ble senere tilkjent et av de høyeste erstatningsbeløpene i avisoppgjøret etter krigen.
I 1955 ble det bestemt at de to arbeideravisene i Rogaland skulle fusjonere. Ettersom 1ste Mai var størst, overtok man avisen Haugaland Arbeiderblad i Haugesund og endret samtidig navn til Rogalands Avis. Denne fusjonen holdt til i Verksgaten 11 fram til 1. januar 1968, da man flyttet sine lokaler til Hillevåg. Fra 2002 har redaksjonen vært i Klubbgaten 1.
Reidar Frafjord