Navnet Skagen kommer av gammelnorsk skagi som betyr nes. Trolig er det dette eikbevokste neset som i sin tid ga navn til Stavangers opprinnelige bygård: Eikanes. Gateløpet er et av de eldste i byen og har i alle fall eksistert siden middelalderen og het opprinnelige Nedre gate
En trappegang førte fra Nedre gate og opp mot Øvre gate (Kirkegate). Nedre gate var nemlig blokkert av et fjell ved Valberget som fortjenstfullt ble skutt vekk av sjømann Knud Holm på slutten av 1700-tallet. Gårdsnavnet Horken som trolig kommer av det gammelnorske Horgkinn, kan peke mot et horg eller steinsatt kultsted i det fri – ved fjellet. Er dette det gamle navnet på Valberget, og har Valberget opprinnelig vært et hellig fjel for våre førkristne forfedre?
På Skagen er det funnet spor etter mennesker fra 11-1200-tallet. Matrestene kan fortelle oss noe om hva som stod på spiseseddelen til disse tidlige stavangerborgere. Tamokse, sau, svin, høns hjort, hare, orrfugl, torsk, østers og strandsnegle er eksempler på ingredienser fra menyen deres.
Under Torgterrassen er det funnet beinnåler, keramikk, glassvarer (fra Øst-England), kammer, lærvarer og hornvarer (laget av reinsdyrhorn), kokepotter fra Rhin-området i middelalderen. Noen av varene tyder på handelsforbindelser med England, Flandern, Nederland og Tyskland. En del av funnene er gjort i et askelag, noe som tyder på at gjenstandene har befunnet seg i de husene som strøk med i bybrannen i 1272 da også Domkirkens kor ble skadet. Mens andre funn er datert tilbake til 1100-tallet. Under Skagen 3 (Torgterrassen) ble det på 1970-tallet funnet rester etter et kornlager bestående av 100 kg. bygg og havre.
Funnene på Skagen tyder også på at det i middelalderen var skomaker og kammaker i arbeid der. Pollen av korn, bønner og nepe viser at det ble drevet jordbruk i området.
Ytterst på neset (”nasen”) lå Nasagård. Vi vet ikke mye om den gården, men på 1260-tallet tilhørte den Stavangers biskop Torgils, for på denne tiden overførte han denne eiendommen til kanniken Torgeir og mågen sin, Sigurd Tambalde.
I 1311 hører vi om Aslak på Skagen som var med i en domsnemnd oppnevnt av biskop Kjetil.
Fra 1362 til ca.1400 ble det holdt lagting på Indre Skagen.
Gårdene på Skagen lå langs det gateløpet som i dag bærer samme navn og som går fra Torget og utover mot neset. Dette området tilhørte fra gammelt av kirken og korsbrødrene. Det var tre gårder på Skagen: Ytre-, Midtre og Indre Skagen, og husene på disse gårdene lå trolig ved siden av hverandre. Bygården Skagen er første gang nevnt i 1296 da vi hører om Ingemunds gård som tilhørte kanniken (korsbroren) Ingemund. Husdyra fra gårdene på Skagen gikk på beite i skråningen ned mot Østervåg.
Fra 1560-tallet ble det opprettet byfogdembete i Stavanger. En av byfogdens første oppgaver ble å regulere tomtegrunn bl.a. på Skagen, for mellom 1570 og 1630 foregikk det en kraftig utbygging ytterst på Skagen. På slutten av 1500-tallet var det Finnøy-odelsbonden Eivind Johansson (sønn av Johans Østebø på Talgje) med odelsgods både i Få og Vestbø på Finnøy, som eide halvparten av Ytre Skagen, en gård som lå ubebygd på denne tiden. Gården strakte seg fra Valberget ned mot sjøen der Eivind hadde sjøbu. Han eide en jakt som gikk på Bergen, og han har nok drevet handel fra denne sjøbuen i Stavanger. Gården grenset mot Mortensgård i sør, og gården hadde terrassehage opp mot Øvregate (Kirkegate) mellom Prostebakken og Valberget. Eivind ble opphav til det navngjetne lensmannsdynastiet på Få i Finnøy, og han ble forfar til haugianerhøvdingen John Haugvaldstad.
Til langt ut på 1600-tallet var Skagen det eneste stedet i Stavanger hvor det var noenlunde sammenhengende bebyggelse. Allerede i siste halvdel av 1500-tallet ble altså Indre og Ytre Skagen stykket opp i Mortensgård, Nygård, Wennickes gård og Horckens eller Horgens gård.Mortensgård kan ha fått navn etter middelalderens Martinskirke som er stedfestet til området ved Prostebakken der den krysser Kirkegate, der det er funnet rester etter en kirkegård. Denne gården tilhørte lensherre Erik Rosenkrantz i 1578.Erik Ottesen Rosenkrantz var lensherre på Bergenhus fra 1559 til 1568 og har fått sitt navn knyttet til byggingen av Rosenkrantztårnet. Rosenkrantz´ arvinger eide Mortensgård fram til 1593.
I 1633 gikk 350 hus opp i flammer i en bybrann som også rammet Skagen, og i 1684 fulgte en ny brann som la 150 nye hus i brann. Også da ble bydelen Skagen hardt rammet.
Som vi ser var det byens fremste embetsmenn, handelsmenn – og –kvinner, som slo seg ned på Skagen på 16- og 1700-tallet. I 1730 ble Skagen 18 satt opp. Allerede i 1768 ble dette flotte huset påbygd. Særlig etter 1750 ble det reist prangende kjøpmannshus på begge sider av Vågen. Framgangsrike handelsmenn på Skagen bygde seg bolighus med sjøhus foran og terrassehager bak husene opp mot Øvregate. På 1700-tallet lå det også et skipsverft på Skagen.
Holmen lå nord for neset på Skagen, men ble på 1800-tallet innlemmet i det nye kaianlegget. Opprinnelig het den Kuholmen, fordi den ble nyttet som beiteplass for husdyra på Ytre Skagen og Nasagård. En bro førte fra Holmen og inn på fastlandet. Denne broen nevnes i 1670 i forbindelse med at det selges et hus på ”Koholmen”. Omkring 1830/1840 ble ”søylen” eller ”Søylå” mellom Holmen og fastlandet fylt igjen.
I byvedtektene av 1644 står det at avfall ikke må kastes på byens allmenninger eller ved Gårdsbryggen ved Vågen, men på Holmen – dette på tross av at det på denne tiden bodde mennesker på Koholmen. Fra omkring 1700 kom navnet Koholmen ut av bruk da ordningen med å ha husdyr på beite der, opphørte.
På begynnelsen av 1700-tallet lå byens tollbod på Skagen, og godseier Augustinus Ebbel var toller. På 1740-tallet begynte en å kjølhale skuter på Skagen, men kun i stille vær. Blåste det opp, var det tryggere å fortrekke til kjølhalingsplassen på Kjerringholmen i den lunere østre vågen. Fram mot 1800 ble det bygd pakkboder og brygger langs strandelinjen på Skagen.
På 1760-tallet etablerte Ole Smith Ploug seg på Skagen med den framgangsrike forretningen som siden ble overtatt av Sundt´er og Hansen´er (Skagen 18).
I 1770 skriver Domkirkens klokker Hans Smidt: ”Fra Torvet gaar en anden gade langs søen, kaldet Skaen [sic.]. Denne gade ligesom Strandgaden følger søen eller havnen paa den vestlige kant, saa følger denne havnen paa den østlige kant alt til det forhen omskrevne Valbjerg der næsten ligger midt i byen og gjør ligesom en afdeling imellem den østlige og vestlige del.”
Fra første tiår av 1800-tallet tilhørte Skagen rode 4 i Stavanger, Uhren rode, som omfattet Urgate (Kirkegate), Østre Bredevandsgate, Hospitalsgate, Uren, Brattegate, Lille Urgate, Skagen, Torvet, Kongsgårdgate og Vestre Bredevandsgate. I løpet av 1800-tallet ble det bygd sjøhus langs hele sjølinjen på Skagen fram til Søylå ved Holmen, og Skagen ble en av byens mest trafikkerte gater.
Fra 1873 ble byens første kai, Skansekaien, anlagt fra Holmen og innover mot Vågen. Samtidig med dette bygde Det Stavangerske Dampskipsselskap Ryfylkekaien ytterst på Holmen. Etter Storabra´en eller Holmabra´en 13. mars 1860, ble området omkring Holmen nyregulert både hva angår gatenett og bebyggelse. Byens første skikkelige hotell, Grand, ble bygd, et reisebyrå og byens hovedpostkontor fikk også plass på Holmen i tillegg til at de fleste rederikontorene, forsikringsselskapene og to av byens fem banker fant seg lokaliteter der. Dette bidrog til at Holmen fungerte som byens administrative og økonomiske sentrum, ved siden av området omkring Domkirken, mot slutten av 1800-tallet.
Da Jæderbanen ble ført fram til Stavanger på slutten av 1870-tallet, var et av forslagene at det skulle anlegges en lokalstasjon på Skagen for å knytte forbindelse mellom tog og båt.
I 1894 kjøpte Christian Bjelland et sjøhus som hadde adresse Skagen 32, og der startet han sin hermetikkfabrikk nr. 1. I 1896 startet også hermetikkfabrikkeier John Braadland hermetikkfabrikk på Skagen (nr. 28).
I 1900 stod byens nye storhotell Victoria ferdig oppå fyllingen som ble lagt på Søylå, den gamle forbindelseslinjen ut til Kuholmen. Navnet Victoria ble gitt ikke minst for å lokke britiske turister til Stavanger og Ryfylkeheiene. I 1905 ble den nye tollboden bygd på Holmen. Spedisjonsfirmaet C. Middelthon & Søn satte seg også opp nybygg på Holmen i tillegg til Stavanger Privatbank.
Gunnar A. Skadberg