Trolig var Peder Jespersen Gram fra Bragernes den første apotekeren i Stavanger som drev sitt apotek fra Øvre Gade (Kirkegate). Han bodde i Stavanger bare fra 1725 til 1727 og ble etterfulgt av Jacob Russel som døde allerede i 1730. Johan Christoffer Røtger er den første apotekeren vi med sikkerhet vet drev Stavanger Apothek fra apotekereiendommen i Kirkegate. Hans Jensen Gay var byens apoteker fra 1747 til 1751 da han ble etterfulgt av Johan Gottfried Erichsen fra Mansfeld i Brandenburg. Han drev apoteket videre til hans tyskfødte provisor, Frederich Nicolaus Eckhoff overtok det i 1754 og drev det fram til han døde i 1758.
Deretter drev københavneren Casper Caspersen Kruse, som var provisor hos Eckhoffs enke, apoteket, før han giftet seg med henne i 1759 og overtok det også formelt. Han drev Stavanger Apothek fram til 1764.
Apoteker Andreas Olsen Bosse kjøpte 13. mars 1763 apoteket iUrgaten (Kirkegaten) for 1600 riksdaler av apoteker Casper Caspersen Kruse, men Oslo-mannen Bosse flyttet ikke til Stavanger før året etter. Som den eldste av Bosses stebarn, var Christian Magnus Zetlitz den utvalgte til å overta apoteket i Kirkegaten etter Bosses tidlige død i 1776 (44 år gammel) – ikke minst fordi han hadde fått opplæring, eller ”disiplinert” seg i stefarens apotek fra 24. juni 1765 uten å få noe vitnesbyrd eller lærebrev, men et faktum som likevel ble attestert av byfogd Rosenkilde etter Bosses død.
For å kunne etterfølge stefaren som apoteker, ble Christian derfor sendt til København for å ta eksamen i farmasi – samtidig som han praktiserte ved et apotek i den dansk-norske hovedstaden, der han fikk sin farmasøytiske eksamen med ”enstemmig laud” 16. mai 1778.
Christian Magnus Zetlitz overtok skjøtet på stefarens apotek i Stavanger 21. april 1779, men han drev apoteket uten bevilling fra han kom tilbake til hjembyen fra København i 1778 og fram til 8. november 1780 da han formelt fikk kjøpe det for 10 000 riksdaler – og fikk sin bevilling.
Livet som apoteker kan ikke ha virket særlig inspirerende på den rastløse Zetlitz som fant andre engasjementer mer tiltrekkende, og han overlot i stor utstrekning den daglige driften til sine apotekerdrenger. I 1801 het drengen Christopher Galschiøtz, 20 år gammel.
Bare Bergen og Christiania hadde apoteker før Stavanger Apothek ble opprettet i 1650. De fleste medisinene ble laget av urter og svelget i flytende form. Mange av urtene som det ble laget ekstrakter av, ble dyrket i apotekets hage, der Stavanger Kulturhus nå befinner seg. Men ville blomster som solblomst, trollhegg og mjølbær ble hentet fra byens omegn – den første ble nyttet som sårmedisin, den andre som avføringsmiddel og den tredje virket urindrivende. Apoteket hadde også et lager av blodigler som ble satt på kroppen for å suge ut ”ureint” blod. Kamferdråper var et universalmiddel som ble nyttet til det meste – i likhet med brennevin.
I boka ”Vindmøllebyggeren” hevder Kåre Dreyer Dybdahl at apoteker Zetlitz samlet markblomster av alle salg, like fra den gule vårkål til reinfann, ryllik og revebjelle på Nattmannsstykket ved Bjergsted. Dybdahl skriver: ”Apoteker Zetlitz var en flittig gjest som plukket med seg forskjellige urter til bruk for medisiner han laget. Revebjellen brukte han til å gi folk som fikk vondt i hjertet, og ryllik var et slags universalmiddel som hjalp mot både svull og tannverk, sår og gikt. For ikke å snakke om den gode smaken ryllik satte på brennevinet. Mest pris satte han på reinfannen. Den var så umåtelig god mot innvollsormer, og til å helbrede gulsott. Ellers hadde Zezlitz fortalt ham [Friderich Petersen] at en svenske som hette Linné, sterkt hadde anbefalt at blomsten skulle legges ved siden av lik om sommeren slik at de ikke skulle råtne og fortæres av makk før de kom i jorda.”
Og videre fra samme bok. ”Fra tid til annen kappet apotekeren smågreiner av trærne som han brukte til å lage askeavkok av. Dette holdt han for å være den beste medisin mot de fleste sykdommer, og han hadde alltid stående en god beholdning til bruk i påkommende tilfeller. Ingen andre hadde forresten lov til å røre trærne. Det hadde visekonsulen [Gabriel Schanche Kielland] uttrykkelig gitt beskjed om.”
Etter hvert kom det inn flere klager til stiftsamtmannen i Christianssand på ulike urteblandinger som var laget ved apoteket i Stavanger. Det gikk rykter om at et lite barn hadde dødd etter at moren hadde forsynt det med et ekstrakt blandet av Zetlitz` apotekdreng – der sprit var en viktig ingrediens.
I juli 1804 avla stiftsamtmann Moltke et besøk på Stavanger Apothek. Han forbød deretter apotekdrengen å stå for blanding og utlevering av urteblandinger.
Uten leger av den kvalitet vi assosierer med denne yrkesbenevnelsen, var det stort behov for medisiner i en by med 2500 innbyggere. Det var likevel vanskelig å få fortjeneste ut av apotekvirksomheten fordi de fleste kundene var fattigfolk som gjerne ba om utsettelse med betaling av apotekregningen. Zetlitz opparbeidet seg stor popularitet i byen fordi han ofte lot være å kreve inn sine utestående krav.
Zetlitz ble også så opptatt av andre foretak som engasjerte ham mer enn apoteket, at det gikk ut over driften av hans forretning i Kirkegaten. I 1795 bortforpaktet han derfor Stavanger Apothek for tre år til københavneren med exam. pharm. fra 1791, David Zuschlag, som hadde sin bolig i Zetlitz´ nærmeste nabolag. De to apotekerne kjente hverandre dessuten godt også fra Det Stavangerske Klubbselskab. Zuschlag var fra 1796 gift med Helene Marie Friderichsdatter Rosenkilde – datter av mønsterskriver og havnefogd Friderich Henrichsen Rosenkilde og Mette Winther.
I 1806 solgte Christian Magnus Zetlitz Stavanger Apothek til sin bror, Henrich Andreas, for 10 000 riksdaler.
Apotekereiendommen bestod da av to eiendommer hver med tre hus, brannummer 301 og 302 som tilsvarer adressene Kirkegate 19 og 21. Den første eiendommen bestod av et toetasjes tømmerhus med 11 værelser, 22 fag vinduer, 4 kakkelovner samt kjøkken med skorstein, et bakhus i gråsteinsmur der det var laboratorium og et tømret hus i én etasje med plass til ”Heste- og Kostald”.
Den andre eiendommen bestod av en mindre tømmerbygning som var inndelt i fire værelser og kjøkken. En sidebygning på østsiden ble brukt som pakkhus, ”Ild- og Brændehus”. Et tømret tilbygg i øst og nord ble nyttet til boligformål, sannsynligvis for tjenerne.
Fra 1866 bar apoteket i Kirkegaten navnet ”Hygiea”. I 1997 gikk apoteket Hygiea konkurs. Det oppstod igjen noen år seinere men da med nytt tilhold i Torgterrassen. Dermed var det slutt på at urteblandinger og medisiner i flytende og fast form ble skapt i Kirkegate. En historisk epoke som hadde vart siden siste del av 1600-tallet, tok slutt. Stavanger Apothek overlevde gatenavnsendringene fra Store Uhregaten via Øvre Gate til Kirkegate, men økonomisk uføre ble et foreløpig endeligt sommeren 1997 og et endelig endeligt i Kirkegate.
Men i 1999 oppstod igjen fugl Fønix av asken, men på nytt sted, nå med adresse Torgterrassen. I 2002 ble apoteket Hygiea overtatt av Apokjeden og bærer nå navnet ”Hygiea, Apotek 1”. Apoteket Strand på Jørpeland er filial under ”Hygiea, Apotek 1” i Stavanger.
Gunnar A. Skadberg