Endreson ble født 20. januar 1922 i Bærum. Foreldrene var reisende Haakon Endreson og Anna Kommedal. Moren kom fra Stavanger, hvor hun vokste opp på Egenesløkke D2. Faren hennes hadde her, i det nordvestre hjørnet av nåværende Eiganes gravlund, et lite gardsbruk. Etter å ha solgt denne eiendommen, ”Fagerhøy” i 1917, flyttet familien til Stabekk, der faren, Torger, kjøpte garden ”Furulund.”
Bjørn Endreson var et utpreget skolelys i sin ungdom, han var aktiv idrettsmann og skrev poesi. Han debuterte i 1946, 24 år gammel, med diktsamlingen ”Kadens”. Etterpå studerte han litteratur og teater i USA før han tilbrakte et helt år hos hopi-indianerne i Arizona.
Da han kom tilbake til Norge, ble han i 1957 ansatt som skuespiller og instruktør ved Rogaland Teater, og i årene fra 1960 til 1970 var han sjef for teatret. Dette unge teatret slet med dårlig økonomi, og de besøkende var stort sett vant med tradisjonelle oppsetninger. Med Endreson kom veksten i teatrets virksomhet. Han satset på barna og vant publikum ved å bygge allianser med skolene, oppsøke folk og gjøre teatret til en ”varmestue”.
Sin kanskje største innsats i Stavanger gjorde han som stifter av Barneteateret i 1957. Endreson ville gjøre noe som var annerledes. Han ville ikke bare gi ungene en årlig juleforestilling og putte voksne skuespillere inn i barneroller, men heller ha et teater for barn, utviklet av barn. Barneteateret ble ledet med en profesjonalitet som gjorde det til ett av de fremste i europeisk sammenheng. Det fikk snart et medlemstall på 1.200 – 1.300 barn og drev en omfattende egenvirksomhet.
Full av entusiasme og forståelse for hva som bor av kreative krefter i barn, skrev han selv alle stykkene Barneteateret spilte de første årene, og han instruerte dem selv. Helt fra starten var det klart: Når barn spilte, skulle omgivelsene være være like profesjonelle som ved andre oppsetninger. Hele det tekniske apparatet ble satt i sving, sceneografi og kostymer, ikke noe skulle være annenrangs, og dermed ble Bjørn Endresons barneteater en meget levedyktig suksess.
Endreson sparte seg aldri i sin ti år lange sjefsperiode, han var ganske utslitt da han sluttet , og helsen var ikke som før. Både kritikk og motgang hadde satt sine spor. Han hadde imidlertid funnet en åndsfrende i dramatikeren Samuel Beckett som han fikk personlig kontakt med. I årenes løp oversatte han alle Becketts skuespill til nynorsk. Bjørn Endreson var en språklig begavelse som hadde stor sans for den dramatikken som hverken sløser med ord eller meninger. Til sammen har han oversatt omkring 100 dramatiske verk.
Etter at han sluttet ved Rogaland Teater, fortsatte han også å skrive teater for barn. I 1985 vant han førstepris for beste norske barnestykke. Det var ”Hei, Kolumbus – nei, Kolumbus !” som ble oppført på Det Norske Teatret.
Endreson ble boende i morens hjemby resten av sitt liv. Sammen med skuespiller Edith Ottosen oppholdt han seg på Buøy, og i sine siste år fant han et godt hjem på Øyane Alders-og Sykehjem. Han sovnet fredfullt inn 12. november 1998, 76 år gammel.
Reidar Frafjord