Sjøhusrekken nedenfor Bjergsted-parken var blitt fullt utbygd i 1860 – 70 årene. På den tiden var det trolig også at en trebygning i Sandvigen 27 ble oppført. Dette sjøhuset, sammen med flere av de andre, ble sanert ved årsskiftet 1907/08 for å gi plass til en ny, moderne hermetikkfabrikk i Stavanger, Concord Canning & Co., som startet virksomheten sommeren 1908. Allerede i 1911 ble den utvidet til dobbelt størrelse. Arbeiderne i fabrikken ble tilbudt kantine med marmorbord, baderom, dusj og dampbad. Fabrikken som hadde elektrisk lys, elektriske elevatorer og sentraloppvarming, var på den tiden byens mest moderne.
De to grunnleggerne av det nye firmaet, Endre Grønnestad og Bernhard Sanstøl, hadde begge solid hermetikkbakgrunn fra Chr. Bjelland & Co. hvor Grønnestad hadde vært kompanjong (han var faktisk ”Co.” i dette firmaet fra starten) og Sanstøl var kontorsjef. Begge hadde fått et bredt, internasjonalt kontaktnett i tiden hos Bjelland. Trumfkortet for det nystartede firmaet var likevel en leveringsavtale med det mektige firmaet, Angus Watson & Co., som var Storbritannias største importør av brislingsardiner gjennom merkevaren ”Skippers”. Samtidig med dette drev Concord med egen merkevarebygging. Begge lederne forsto til fulle reklamens makt, og det ble sendt reklameartikler rundt om i verden.
Både Grønnestad og Sanstøl må ha vært store optimister med tillit til egne kvaliteter, ettersom svikt i brislingfisket, sterk konkurranse fra en rekke nystartede hermetikkfabrikker og stagnasjon på det amerikanske markedet var de største utfordringene. Men gjennom avtalen med Angus Watson skaffet de seg våren 1908 flere underleverandører, faktisk før deres egne produksjonslokaler var ferdige. De kommende årene ble preget av hektisk virksomhet med bl.a. kjøp og bygging av fabrikker i Sogn og Uskedal. Grønnestad hadde allerede i 1901 for egen regning kjøpt Nedre Strandgate 21. Denne bygningen huset både kontor og hermetikklager for Concord Canning.
Det er tydelig at Endre Grønnestad og Bernhard Sanstøl hadde en heldig hånd over virksomheten de etablerte og bygget opp. Dette leser man direkte ut av ligningsprotokollene for firmaet, hvor både formue og overskudd viser solide tall. Firmaet vokste i løpet av fem år til å bli ett av de 4 – 5 største hermetikkfirmaene i Stavanger.
Et tydelig uttrykk for bedriftens posisjon fikk man ved den norske kongens besøk i byen i 1913. Da S/S ”Kristianiafjord”, Amerikalinjen første skip, besøkte byen på sin jomfrutur med kongen og regjeringen om bord, skulle de prominente gjestene få en innføring i hermetikkindustrien i byen. Dette skjedde ved at gjestene fikk omvisning på Concord Canning sitt fabrikkanlegg.
Et avgjørende vendepunkt for firmaet kom i 1917. Da hadde firmaet 80 ansatte, mens det hadde vært 154 i 1913. Først ble Bernhard Sanstøl kjøpt ut av Endre Grønnestad. Sistnevnte var da alvorlig syk og døde i juni. Grønnestads kone, Bergitte Grønnestad, omdannet da firmaet til aksjeselskap med eierdominans innenfor familien.
Vanskelighetene for hermetikkindustrien fortsatte utover i 1920-årene. Verdien av selskapet ble redusert, og i begynnelsen av 1930-årene grep firmaets bank, Bergens Privatbank, inn for å sikre sine interesser i hermetikkindustrien i byen. Concord Canning, John Braadland Ltd. og Borgen Packing ble slått sammen til ett firma; De Forenede Hermetikkfabrikker. Denne konstruksjonen maktet ikke å løse de finansielle problemene. I 1941 ble konsernet slått konkurs og fabrikken i Stavanger solgt.
Det var blitt spesifisert at eiendommen i Sandvigen ikke kunne brukes til hermetikkformål. I årene som har gått, har flere virksomheter hatt tilhold i bygningen. I dag er bygget en del av Bjergsted-visjonen, og Stavanger Katedralskoles avdeling for musikk og dans holder til i bygget.
Reidar Frafjord