30

Frida Hansen

Fredrikke (Frida) Bolette Hansen ble født i Hillevåg den 8.mars 1855. Foreldrene var Mathilde Helliesen og grosserer og skipsreder Peter Petersen Hun vokste opp i et meget velstående hjem. Faren var en av byens driftigste handelsmenn og ledet det velrenommerte firmaet J.A. Køhler & Co. i Hillevåg, like utenfor byen. Familien bodde i Laugmannsgt. 7 og Nedre Strandgt. 27 om vinteren og flyttet til landstedet i Hillevåg om sommeren.

Frida gikk på frøken Wieses privatskole i Stavanger. Hun viste tidlig et kunstnerisk talent. Etter at hun ble konfirmert i 1871, bestemte hun seg for å bli malerinne og fikk privatundervisning av Kitty Kielland og marinemaler Johan Bennetter. Året etter konfirmasjonen ble hun imidlertid forlovet med Wilhelm Severin Hansen som hun giftet seg med i 1873. Da var hun 18 år mens han var 32 år, og kunstnerdrømmen måtte legges på hylla.

Hennes far døde noen år etterpå, og da hennes mann overtok ledelsen av Køhler & Co., flyttet paret til Hillevåg hvor hun fikk tre barn. Wilhelm Hansen utviklet stedet til et mønsterbruk, mens Frida ble svært engasjert i planleggingen av et hageanlegg omkring Køhler-eiendommen. Men lykken vendte seg. Da det store økonomiske krakket rammet Stavanger i 1883, røk også Køhler & Co. over ende. I løpet av et par år mistet de også to av barna. Wilhelm Hansen dro til utlandet, mens Frida ble igjen i Stavanger med deres gjenlevende datter. Nå måtte hun starte en broderiforretning for å tjene til livets opphold. Det skulle altså bli mannens fallitt som ble starten på Frida Hansens kunstnerkarriere.

Hun var blitt fortrolig med gamle norske tepper gjennom samlingen til sin svoger, maleren Carl Sundt-Hansen, og interessen ble ytterligere forsterket gjennom arbeidet i broderiforretningen. Hun ønsket å gjenreise den glemte norske tekstilkunsten. I 1889 hørte hun at en dame i Sogn vevde på en opprettstående vevstol og dro dit for å lære teknikken. Allerede året etter, i 1890, stilte hun ut sitt første teppe, ”Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonsen på ski over fjellet”. Hun ble fort klar over at naturalistisk fremstilling ikke egnet seg for vev, fornyelsen av tekstilkunsten måtte ta utgangspunkt i de gamle billedteppenes stiliserte mønstre. Motivene måtte hentes fra sagn og eventyr.

Frida Hansen flyttet til Kristiania i 1892 og hadde studieopphold i Tyskland og Frankrike 1894/95 hvor hun fikk mange nye impulser og lot seg fange inn av tidens europeiske strømninger. Hun slo for alvor igjennom i utlandet. Utstillinger utenlands fulgte nå på løpende bånd. Gjennombruddet som tekstilkunstner fikk hun på Verdensutstillingen i Paris 1900 hvor hun mottok gullmedalje og fikk stor oppmerksomhet. I 1915 ble hun tildelt kongens fortjenstmedalje i gull for tekstilkunsten sin. Olavsteppet som hun arbeidet med fra 1927 til 1931, henger i våpenhuset i Stavanger Domkirke. Frida Hansen døde i Oslo 12. mars 1931 og er begravet på Ullern kirkegård.

Reidar Frafjord

BYHISTORISK FORENING STAVANGER
KRYSANTEMUMHAGEN 41, 4022 STAVANGER
menuchevron-leftchevron-right