Geilane var en husmannsplass på østsiden av Breiavatnet , et område som strakte seg sørover fra nåværende Josefinestiftelsen, Kongsgaten 48, og Kongsgaten 52 hvor skiltet er anbragt, og videre et stykke sørover. Lars Larsen Geilanes far, Lars Svensen Helland fra Gjesdal fikk våren 1772 feste på denne plassen under Kannik og flyttet til Stavanger med konen, Maren Einarsdatter fra Nedrebø, og to barn. Sitt åttende og siste barn fikk Maren da hun var 42 år gammel; ovennevnte Lars Larsen Geilane som ble døpt 24. september 1786.
Da faren døde i 1804, ble moren sittende med Geilane fram til 1807. Lars som var blitt 21 år, fikk nå overta festet som husmann. Han var pålagt å gi moren en tønne korn årlig og pleie og tilsyn i hennes alderdom; videre skulle han gi sin døve søster, Siri, husvære og naturalytelser.
Men kort tid etter at Lars hadde fått festeseddelen, overlot han plassen til moren og søsteren og tok hyre på briggen ”Ole Smith Ploug” som skipstømmermann.
Sommeren 1807 var skuta kommet til Alicante på østkysten av Spania, og der ble det tatt om bord en ladning salt til Stavanger. På hjemturen, den 30. august, ble imidlertid briggen anholdt av en britisk korvett ettersom det hersket krigstilstand mellom Danmark-Norge og England. Lars havnet nå i ”prisonen” på et fangeskip som lå oppankret i havnen i Plymouth; fra 14. januar 1812 på et nytt skip øst for London.
Under fangenskapet ble Lars Geilane kjent med bl.a. den senere kvekerhøvdingen, Elias Tastad. Lars og Elias kom i kontakt med engelske kvekere, og flere år senere var de begge to, 29. august 1818, med på å skrive seg inn som medlemmer av den første norske kvekermenigheten under stiftelsesmøtet i våningshuset til Lars på Geilane !
Det har vært hevdet at Lars Larsen Geilane ble igjen i London etter fangeoppholdet for å sette seg bedre inn i kvekernes lære og for å få seg en utdannelse. Men ifølge britiske fangeprotokoller ble han frigitt 24. september 1814 og sendt hjem med en svensk fregatt, sammen med bl.a. Elias Tastad..
Kvekerpionerene Lars Geilane og Elias Tastad måtte begge lide for sin tro, men mens Elias mente kvekerne burde fortsette sin kamp for tros-og ytringsfrihet i Norge, var Lars av den mening at motstanden her ville kvele deres åndelige frihet. Han ville derfor sette seg i spissen for den første organiserte utvandringen fra Norge til Amerika. Før Lars Geilane, som kaptein på sluppen ”Restauration” dro fra Stavanger 4. juli med kurs for New York sammen med sin 17 år yngre kone, hadde han sagt opp festet på Geilane.
Under den 14 uker lange overfarten fødte hustruen, Martha Eide fra Fogn, ei datter, slik at følget var på 53 personer da de kom fram. Familien slo seg ned i Rochester, New York, der han fikk arbeid som tømmermann og båtbygger ved Eriekanalen. Hjemmet ble en viktig mellomstasjon for norske emigranter som kom til området. Men bare 59 år, 13.november 1845, druknet han under en båtreise med en kanalbåt. Familien mente han var blitt offer for et rovmord.
Reidar Frafjord