Med unntak av noen gårdsbruk som Bergeland, Hetland, Storhaug, Spilderhaug og enkelte husmannsplasser, var Hetlandsmarken den gamle betegnelsen på store deler av området som i dag utgjør Storhaug bydel. Til omkring 1850 bestod det hovedsakelig av lyngheier, myrer og utmark. Fra denne tiden ble Hetlandsmarken stykket opp i parseller og solgt til bønder og velstående Stavanger-borgere.
Kjøpmann og skipsreder Tollak Berentsen (1817 – 1893) fra Høyland i Time fikk skjøte fra departementet, tinglyst 27. januar 1866, på 50.000 kvadratalen (ca. 19.700 kvadratmeter) av Hetland prestegård, den såkalte ”Kalvhagen.” Han hadde tatt borgerskap i 1844 og dyrket opp dette området sør for Hetlandskirken, mellom Endre Dahls ”Myren” og Carl Nymanns ”Kjelvene”. Stykket fikk nå et navn som var mer karakteristisk for kjøpmanns- og rederklassen,Opheim.
Våningshuset til gården Opheim, som i 1898 gav navn til Opheimsgata, har i dag adressen Storhaugveien 20. Byggeåret er ca. 1876, med utbygde arker fra 1890 som senempire/sveitserstil. Låvebygningen til Opheim lå midt i den nåværende Opheimsgata.
Tollak Berentsen solgte eiendommen til Thore S. Rasmussen (1830 – 1910) for 3.000 spesidaler ved skjøte datert og tinglyst 24. juni 1876. På 1860-tallet hadde Rasmussen vært landhandler på Sand i Ryfylke, og i folketellingen 1875 er han både landhandler, skipsbygger og skipsreder samme sted. I !885 er han oppført som skipsreder i Stavanger. Eiendommen ble etter hvert oppstykket til tomter.
Da Thore S. Rasmussen døde i 1910, holdt hustruen, Bergitte (1842 – 1925) til i Storhaugveien 20 til hun døde. En datter, enkefru og senere rentenist Kirsten Berg (1866 – 1952), bodde også på Opheim, til begynnelsen av 1930 – tallet. Da ble Storhaugveien 20 solgt ut av familien; ifølge ”Matrikkel for Stavanger 1933/34”, til Oskar Klementsen som hadde eiendommen til begynnelsen av 1950 – tallet.
Fra 1954 til 1990 står Karl Wilsgaard som eier. Videre har så Stavanger kommune eiendommen til 1995 da den ble solgt til Alice Bjørnsen og Jan Ove Rullestad. Den seneste eiendomshandelen er fra 03..09.2015 da Opheim ble solgt til Randi Mollefinn og Per Riis for kr 6.3000.000. Når det gjelder dagens Opheim, kan det være relevant å sammenfatte noe av det som boligavisen til EiendomsMegler 1 nevnte i salgsprospektet sitt:
”Huset bærer preg av storhetstid. Store stuer med høye etasjeovner, kjøkken med åpent ildsted, tjenestepikeværelse og bibliotek. Et hus og en hage med historier å fortelle. Bak hvite gjerder er det en grønn oase midt i Storhaug-naturen. Blomster, busker og trær; et koselig uthus, et stort langbord, stillhet og en følelse av å være godt plassert i en hage på landet.
Man kommer inn via et overbygget inngangsparti med snirklete snekkerkunst og blått glass. I hallen er det høyt under taket, kledelig knirk i en golvplanke og doble dører til stuer på rad. Følelsen av at slik har det alltid vært, helt fra det ble bygget i 1876, er ekte. Beboerne har på en respektfull og elegant måte tatt vare på husets sjel og opprinnelse og nennsomt modernisert viktige ting som vann og strøm, samtidig som de har restaurert det vakre og gamle. I denne etasjen er det også et kjøkken med en staselig peis. Hele etasjen innbyr til fest med mange mennesker som sirkulerer fra rom til rom.
Andre etasje har fem kjempestore soverom., slik som man ikke lager dem lenger. Og her er det raust med plass. Mellom de store gemakkene er det en stor gang, så bred at det er plass til både arbeidsbenk og boksamlinger, ja, til og med en hel salong. På en avsats i trappen ned ligger det et toalett, og trappen opp fører til et uinnredet loft over hele det store huset.
Deler av hagen er blitt en park som det kommunale tar seg av. Og det gjør de forbilledlig. Det svære bøketreet rager mot himmelen, kaster trolske skygger over nabolaget og gir ly og le for sjeler som tar seg en pust i bakken på benken under”.
Reidar Frafjord