”Stavanger Bys Mark” – Egenesløkkene, hadde en utstrekning fra Kalhammaren i nord til Våland og Mosvatnet i sør; fra Tjensvoll i vest til Sandviken, Løkkeveien og Kannik i øst. Dette utgjorde et areal på ca. 2.900 mål. I 1769 ble området delt opp i parseller – løkker – og utleid som festeeiendommer til byens borgere. Slik ble et utmarksområde med stein og lyng etter hvert omdannet til verdifullt jordbruksland.
En av de første som feste en løkke som han kalte Canaan, var Jacob Jansen Kielland (1726 – 1788). Han bygde her et enetasjes våningshus som skulle benyttes som landsted eller lystgård som det gjerne ble kalt. Dette huset ble revet da sønnen, Gabriel Schanche Kielland, i årene 1799 – 1803 fikk oppført en langt mer representativ bolig på stedet.
Samtidig som ovennevnte Jacob Jansen Kielland etablerte sin lystgård, festet hans eldre bror, Gabriel Kirsebom Kielland (1724 – 1780), stykker av fem løkker på sørsiden av nåværende Eiganesveien – den nordre delen av løkkene nr. 9 – 10- 11 – 12 og 13. Det var denne eiendommen som fikk navet ”Holmeegenes”; en betegnelse man ikke har en entydig forklaring på. Den mest plausible redegjørelsen synes å stamme fra dagens eier av våningshuset, tidligere statsarkivar Hans Eyvind Næss: Han peker på tunområdets beliggenhet som en opphøyet holme, nesten alene på høyden opp av byen på den tiden, med utsikt i alle retninger.
Huset ble oppført i 1785 for Birgitte Nyrup Petersen von Fyhren (1737 – 1799), enken etter ovennevnte kjøpmann og reder Gabriel Kirsebom Kielland, onkelen til Gabriel Schanche Kielland som oppførte herregården som han kalte Ledaal. Da Birgitte Petersen døde, ble Holmeegenes overtatt av Ledaals eiere; først Gabriel Schanche K. og siden av hans to sønner, Jens Bull K. ( 1787 - 1833) og siden Jacob K. (1788 - 1863).
Lystgården ble brukt til selskapelighet og sosiale sammenkomster. Kielland – familien hadde bopel i Øvre Strandgate 2 og oppholdt seg ute på lystgården i sommerhalvåret. Huset ble bygget som en rektangulær toetasjes bygning og innredet etter en ”upstairs – downstairs” modell med kjøkken og kammers i 1. etasje og spisesal, musikkrom og bibliotek i hovedetasjen.. På loftet var det soverom.
Etter Jacob Kiellands død i 1863, var det en av sønnene, Axel Christian Kielland (1827 – 1894), som overtok eiendommen. Han levde som rentenist fast på Holmeegenes og investerte store summer til oppdyrking av løkkene sine.. Han fikk også anlagt en storslagen park som strakte seg fra nåværende Eiganesveien til Mosvannet. Omkring 1865 ble en gammel låve revet og en ny, teglstenskledd oppført. Den har i dag fått vernestatus.
Axel Christian Kielland hadde sterke kulturelle interesser. Selv ble han far til billedhuggeren Valentin Kielland (1866 – 1944). Han var også onkel til søskenparet , forfatteren Alexander Kielland (1849 – 1906) og billedkunstneren Kitty Kielland (1843 – 1914). De var ofte på besøk i huset til sin farbror som de hadde et svært godt forhold til.
Under den økonomiske krisen som rammet Stavanger på 1880 – tallet, gikk Axel Christian Kielland konkurs. Etter dette ble eiendommen delt. Parken med hovedhuset ble kjøpt av skipsreder Mons Gabriel Monsen (1836 – 1896) i 1891. Han og hans etterkommere eide lystgården til 1902. I disse årene bodde broren, skipsreder Georg T. Monsen (1866 – 1926) i huset.
I 1902 kjøpte Axels sønn, Karl Grove Kielland (1868 – 1924) eiendommen tilbake og bosatte seg der. Han var utdannet som arkitekt og ingeniør i USA og foretok flere store forandringer. Den amerikanske innflytelsen preger huset i dag med dets altaner og søyler i amerikansk ”cottage – stil.” Det var for øvrig han som la inn sentralvarme og elektrisitet i huset på Eiganes.
I 1925 overtok forretningsmannen Fredrik Schäfer eiendommen. Han leide ut hovedhuset til overlærer Arne Johnsen og hans søstre. Martha Johnsen var den siste i denne Johsen - familien som bodde i huset, fram til 1981. Året etter ble eiendommen, som i dag har adressen Eiganesveien 56, solgt til Bente Hildeng Næss og og Hans Eyvind Næss.
Det er i år (2015) 230 år siden boligen ble oppført, og Næss - familien har nå stått som eiere i 33 år; den lengste sammenhengende tiden for husets beboere. I denne perioden har det jevnlig pågått renoveringer i den gamle lystgården, både utvendig og innvendig. Rom for rom er blitt pusset opp., og alt er blitt utført på en måte som tar hensyn til bygningens historie og egenart.
Reidar Frafjord