Den lystgården som i dag har adressen Vålands gate 21, har fått navn etter Torger Kleiberg, født i Stavanger 1822, d. 1902. Hans tippoldebarn, Erling Kleiberg, står i dag som eier av våningshuset som har gått i arv gjennom 5 generasjoner! Svært mye av det følgende bygger på hans opplysninger.
Etter skolegangen arbeidet Torger Kleiberg først i Hans G .B. Sundts butikk før han senere seilte til sjøs på skipene til denne rederen. Torger gikk gradene om bord, og i 1848 ble han skipper på skonnerten ”Saphir” som han førte i 10 år. Senere var han eier og parteier av 17 fartøyer. Han fortsatte videre med sildehandel og hadde også eget fiskeri på Island.
Etter å ha lagt seg opp en del midler kjøpte han først eiendommen Østervåg 15 og noe senere Østervåg 17, hvor han hadde både bolig, kontor og butikk Her åpnet han i 1862 et utsalg av Stavanger Støberi & Doks støperiprodukter. Denne butikken ble drevet videre av sønnen, Thorvald (1850 – 1925). I 1867 deltok Torger Kleiberg på verdensutstillingen i Paris og fikk en utmerkelse for sin sildefilet.
I 1863 kjøpte han eiendommen Vaaland 4 av Gabriel Skjæveland, en slektning av Bjerkreims-mannen Hans Pedersen Skjæveland som eide området der Turnhallen, Stavanger Museum og Stavanger Sykehus senere ble bygget. Torger Kleiberg bygget nytt hus på eiendommen som nå ble lystgård med tilhørende vognhus; i og med at det var utenkelig å spasere den lange veien opp fra Østervåg! Utenfor porten står i dag en grensestein som markerte bygrensen i 1879. Eiendommen har følgelig ligget utenfor byens grenser helt til byutvidelsen i 1923.
Torger Kleiberg kalte eiendommen sin Torgers Minde.I en fortegnelse over husnummer fra 1886 er den angitt som b.nr. 2019, Vaaland, Torgersminde.. Bygningen ble reist av førsteklasses trematerialer, kjøpt på Gotland, som returlast for skip som hadde vært i Østersjøen i sildefarten; for å unngå at skipene seilte tomme til hjembyen.
En langsgående bjelke i midten av huset, ”midtsuggå”, er en gammel klyverbom fra et seilskip. Ellers var Torger Kleiberg spesielt fornøyd med utsikten fra stuene i 1. etasje der han kunne sitte ved vinduet og skue helt ned til Vågen og følge med skipene som ankom og dro fra Stavanger. Da imidlertid Stavanger Museum ble reist i 1893, ble det jo slutt med det!
Etter at sildefisket hadde sviktet gjennom flere år, kom byen i en økonomisk krise i 1880 – årene. Eiendommen ble da solgt ut stykkevis i 1884, og gjennom disse transaksjonene maktet Torger Kleiberg å komme seg gjennom krisen.
Våningshuset ble brukt som lystgård inntil 1914. Fra den tiden er eiendommen bebodd på permanent basis. Sønnesønnen, Elvin Kleiberg, flyttet da inn sammen med ektefellen Mimi Haagensen Kleiberg, mens deres sønn, Torger, og ektefellen Astrid, overtok i 1951.
I 1988 overtok nåværende eier, ovennevnte Erling Kleiberg og ektefellen Gro Haugvaldstad Kleiberg, eiendommen. Den ble restaurert i samarbeid med Byantikvaren og arkitektene Helge Schelderuup og Trine Sylten. Takket være bruk av nøye utvalgte materialer fra bygget i 1863 kunne man beholde både bordkledning og de aller fleste av husets originale vinduer.
Ellers ble et tilbygg fra husets 2. etasje revet og erstattet med et nytt; tilpasset husets opprinnelige stil i senempire og med såkalt ”Stavanger ark”. Innvendig ble boligens planløsning i 1. etasje langt på vei beholdt, med tre stuer og kjøkken, mens 2. etasje fikk mer moderne planløsninger.
Det ble nødvendig å skifte alt det tekniske i huset. Vognhuset var også i så dårlig forfatning at det måtte rives. Det er nå satt opp i opprinnelig stil og størrelse.
Reidar Frafjord