Fremside / Byhistorisk skilting / 16 Nygadens Oppbyggelseshus

16

Nygadens Oppbyggelseshus

16 Nygadens Oppbyggelseshus

Haugianerne, Hans Nilsen Hauges venner i Stavanger, var en gruppe mennesker som stod hverandre svært nær. Vi kjenner ikke til at det var strid innen denne venneflokken. Samlinger like etter kirketid eller forkynnelse på kirkebakken, kom til å knytte dem sammen med faste bånd.

Slike sammenkomster ble betegnet som konventikkel etter det latinske ordet conventiculum som egentlig har betydningen ”en liten sammenkomst”. Det stod politisk strid om de såkalte konventikkelplakaten; en lov fra 1741 som tilsa at presten skulle kontrollere slike samlinger. Det var først i 1842 at denne striden ble løst slik som haugianerne ønsket.

Det første, faste forsamlingsstedet vi kjenner til i vår by, var hos et ektepar på Valberget i 1830 – årene. Men etter hvert som flokken med John Haugvaldstad i spissen økte, ble det for trangt der, slik at man også måtte ha møter i Haugvaldstads hus på Jorenholmen. I februar 1845 møttes derfor en rekke av medlemmene for å drøfte muligheten om å få et felles forsamlingshus.

nygadens_oppbyggelseshus_nr

Etter at de som var til stede hadde skrevet seg for 1.100 spd., ble det besluttet å kjøpe en parsell på 748 kvm av jordstykket til kardemaker Asser Tollaksen ved ”Den nye Gade, af min Tomt Pralehougen kaldet”. I april samme året ”blev Bygningen i Guds Navn paabegynt”, og palmesøndag 5. april 1846 kunne vennene for første gang samles ”til fælles Opbyggelse” i det nye lokalet.

Huset var reist etter modell fra Brødrevennenes forsamlingshus iChristiansfeldt iDanmark. Det har en enkel, retangulær grunnplan i en etasje. Gavlen ligger mot gaten, og salen har inngang fra et smalt gårdsrom mot bygningens ene langside. Selve salen var møblert med en talerstol som var plassert midt på den ene langveggen, tre trinn opp fra golvet.

Til tross for husets beskjedne størrelse, hadde haugianerne tydelig ønske om å bygge en stor sal. Taket bæres fra yttervegg til yttervegg med et fritt spenn på 8,5 m. Dette var betydelige dimensjoner på den tiden hvor bolighus og sjøhus ble reist med spenn på 3,5 – 4,5 m. Huset har mindre rom mot gaten som i dag brukes til butikk.

De som hadde satt penger i huset, vedtok utpå høsten i 1846 et Testamente der de gir huset til kristne oppbyggelsessøkende venner i Stavanger by og omegn. Det ble vedtatt at huset skulle hete Opbyggelseshuset i Nygaden, og at kun de som bekjente seg til den evangelisk – lutherske kirkes lære, skulle ha bestemmelsesrett i huset.

De første 30 årene var forsamlingshuset det mest benyttede til kristelige møter i byen. Det var her presten Lars Oftedal holdt sine første møter i Stavanger, før han i 1875 bygde Bethania. Nygaten 11 er i dag det eldste, aktive bedehuset i vårt land.

Reidar Frafjord