Han ble født på et lite, fattigslig gardsbruk på Sviland i Høyland, 29. september 1845 og hadde 10 søsken. John utmerket seg tidlig som en usedvanlig evnerik ungdom. Da han var ferdig med skolen, virket han som omgangsskolelærer en tid, men dette arbeidet gav ikke mye utkomme.
Da han etter hvert brøt opp fra hjemmemiljøet og kom til Stavanger, jobbet han bl.a. på kaien og ble den første store organisatoren for Stavanger-arbeiderne som hadde en svært vanskelig tid vinteren 1882 – 83. En deputasjon med Tanke Sviland i spissen for flere hundre arbeidsløse begav seg en dag ut til amtmannen og bad ham om ta seg av deres sak. Det ble nå besluttet å sette i gang arbeid på den tidligere ekserserplassen på Egenes. Her fikk stein- og jordarbeiderne fra 1 – 1,50 kr pr. dag. De startet kl. 05.00 om morgenen, og Sviland måtte kjøpe lykt for å finne fram og få gjort noe.
Sviland ble snart kjent for det gode humøret og det smittende pågangsmotet sitt. Valgspråket hans var:” Vanskelighetene er til for å overvinnes !” En rekke sårende opplevelser i kommunikasjon med prest og overordnede førte til en radikalisering av Svilands samfunnssyn. Han ble en av de første som kom til å fremme tankene til Karl Marx i byen, gjennom offentlige foredrag i 1889, men sitt kristne grunnsyn holdt han fast på.
Trolig var det de kristne rettferdighetstankene som hadde ført han over til sosialismen, ut fra en følelse av at kirken mer forsvarte overklassens jordiske interesser enn Jesu ord. Denne koplingen av kristendom og sosialisme var ikke uvanlig på den tiden, og kanskje særlig utbredt i Stavanger-området.
Enda han var kroppsarbeider med en arbeidstid på både 10 og 12 timer, skaffet han seg imponerende allmennkunnskaper. Alexander Kielland la merke til ham og satte stor pris på denne ”intelligente, kundskapsrike mand.” Sammen med Johan Gjøstein ble han den første representanten for Arbeiderpartiet ved kommunevalget i 1898.
Da han døde våren 1910, 65 år gammel, fikk han en gravferd som var en konge verdig. Avisen ”1. Mai” kom ut med sørgerand og hyllet hans minne over hele forsiden. Mange hundre mennesker fulgte kisten hans med salmesang fra hjemmet i Øvre Blåsenborg 2a til Folkets Hus, som da var i Bergelandsgt. 29, hvor han lå på ”lit de parade” til jordfestelsen. Da toget et sørgefølge på over 1.000 personer til Lagård gravlund, og i årenes løp har gravstedet hans blitt et fast samlingssted med bekransning den 1. mai.
John Tanke Sviland hadde en rekke av de fremste verv i arbeiderbevegelsen i vår by og var en politiker utenom det vanlige, både som folketaler og ideolog. Mange mener han må ha vært en av de mest markante skikkelsene på venstresiden i tiden mellom Marcus Thrane og Martin Tranmæl. Han kunne utvilsomt blitt en rikskjent politiker dersom han hadde blitt født noen tiår senere. I hans tid var norsk politikk fortsatt sterkt lokalorientert, og Sviland holdt seg for det meste i lokalmiljøet.
Reidar Frafjord