Gjennom middelalderen, og nå i 800 år, har Domkirken visuelt fremstått som det sentrale stedet i byen. Sammen med kirken og bispekapellet er Kongsgårds underetasje de eneste større konstruksjonene som er bevart fra middelalderens Stavanger. Etter at bispesetet ble etablert ca. 1125 og Domkirken var blitt reist, fikk biskopen etter hvert sin hovedbolig ved siden av kirken. Underetasjen er bygd i gotisk murverk og derfor trolig oppført samtidig med det gotiske koret i Domkirken i de siste tiårene av 1200-tallet. Over underetasjen, nærmest Domkirken, ble det lille, vakre bispekapellet oppført.
Hovedbygningens andre etasje var tømret. Skriftlige kilder omtaler på 1300- og 1400-tallet de viktigste rommene der. Til rettslige og administrative forhandlinger fantes egne møterom. Det store festrommet var ”julehallen” hvor biskopen bevertet domkapitlet til jul, påske og andre store høytider. Bispegården var det faste bostedet til biskopen og hans tjenere. Vi må dessuten regne med at håndverkere og bygningsfolk hadde tilhold i Bispegården. Første gangen den er kjent omtalt, er i 1297, dabiskopsmennellersveinerfra Bispebryggen førte ved opp til gården.
Selve navnetKongsgårdhar gitt grunnlag for spekulasjoner; om Bispegården fra slutten av 1200-tallet opprinnelig var bygd som kongsgård av Magnus Lagabøte og overlatt biskopen da kongen ikke lenger hadde behov for en egen residens i byen. Dette skjedde sannsynligvis i 1272, og i de neste 250 årene var Kongsgård bispegård.
Ved reformasjonen i Danmark – Norge i 1537 mistet kirken sin selvstendighet. Bispegården ble da lagt under danskekongen, og betegnelsen Kongsgård ble brukt. I de første tiårene etter reformasjonen var ikke danskekongen interessert i Kongsgård, og eiendommen ble brukt til ulike formål. Den ble kvarter for en militær garnison og senere benyttet til maltbrygging i kongens navn. Bygningen forfalt i siste halvdel av 1500-tallet.
Etter reformasjonen hadde Kongsgård fått status som lensherreresidens; det vi si bolig for den som bestyrte lenet for kongen. Lensherren i Stavanger, som hadde ansvar for Jæren, Dalane og Ryfylke, bodde da på Kongsgård, som imidlertid stadig forfalt. Da Jørgen Kaas kom til byen for å overta lenet, var bygningen i så slett forfatning at Kaas måtte leie et hus i nærheten av Domkirken. Kong Christian IV besøkte byen i 1607, og da fikk Kaas tillatelse til å restaurere Kongsgård. Båter med tømmer fra Ryfylke ankret opp ved Bispebryggen, og i 1611 stod en ny en-etasjes trebygning på de ”skjønne murede kjeldere”.
Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660 gikk Kongsgård fra å være lensherrebolig til bolig for amtmannen, som resultat av en administrativ omorganisering. Stavanger mistet nå sin lensherre, men fikk en amtmann som var underlagt stiftamtmannen i Kristiansand. Amtmennene i Stavanger bodde på Kongsgård som imidlertid etter hvert forfalt på ny. Da Bendix Christian de Fine kom til byen i 1726, rapporterte han at bygningen var ”i en saa aldeles ruinert tilstand, at jeg ei kunde derudi oppholde mig.”
Til tross for reparasjoner var Kongsgård også svært forfalt ved de Fines død i 1746. Hans etterfølger som amtmann, Henrik Tillisch, vurderte at videre vedlikehold var nytteløst. Veggene var ifølge Tillisch ”aldeles forråtnet og av orm igjennemboret.” Konklusjonen ble at den nå 150 år gamle bygningen måtte rives, og i 1759 stod det nye huset ferdig. Det er det som utgjør hovedbygningen på Kongsgård i dag.
I 1770 overtok de etterfølgende amtmennene eiendomsretten til Kongsgård. I 1799 gikk den siste amtmannen på Kongsgård, Fredrik Otto Scheel, konkurs; eiendommen ble lagt ut til salg på auksjon og kjøpt av private eiere. I 1801 kjøpte Gabriel Schanche Kielland, byens rikeste mann, Kongsgård. Da han døde i 1821, arvet sorenskriver Eiler Hagerup Schiøtz, Kongsgård. Han var gift med Schanche Kiellands datter, Axeliana Christina. Sorenskriver Schiøtz skulle bli den siste private eier av Kongsgård.
Svigerfaren hadde ønsket at Kongsgård skulle komme byen til gode. Da G.S. Kielland kjøpte bygningen, var det for ”at conservere denne herlige Ejendom til et eller andet offentlig Brug i Tiden”. Etter forhandlinger mellom sorenskriveren og byfogd
Oluf Løwold ble bygningen igjen byens eiendom. Med støtte fra embetsmenn og borgere fikk byen 2. oktober 1824 kongelig godkjennelse til opprettelse av ”Stavanger Lærde – og Borgerskole”. Etter en tid med ombygging kom første skoledagen, 26. november 1826, som regnes som skolens fødselsdag. De senere skolereformer, fagkretser og indre forhold for øvrig er ikke temaet for denne korte artikkelen; det skal bare nevnes at skolen i 1936 fikk rett til navnet ”Stavanger katedralskole.”
Når det videre dreier seg om selve eiendommen, ble en skolebygning langs Breiavatnet tatt i bruk i 1852 og utvidet i 1877 og 1905. Skolens ”turnlokale” ble bygget i 1861.Dette ble senere benyttet som sangsal og møtelokale. I 1868 fikk skolen eget bibliotek. Nevnes bør også at den store steintrappen til skolen ble oppført i 1833 i forbindelse med et besøk av kronprins Oscar, som skulle bo på skolen.
Under 2. verdenskrig ble Kongsgård brukt av tyskerne som kvarter for den tyske Ortskommandant. I en brann 1. påskedag i 1942 ble store deler av hovedbygningen skadet . Tyskerne ville i starten ikke slippe til brannveset for å slukke brannen, og dermed ble hele loftsetasjen ødelagt. Kongsgård ble igjen tatt i bruk som skole etter frigjøringen.
I perioden 2000 – 2005 hadde bygningen en omfattende oppgradering med bl.a. arkeologiske utgravinger i kjelleren. Der har en fått innredet tidsriktige rom, ”Middelalderkjelleren”, og middelaldermurene er renset og fuget med kalkmørtel. Ved graving under golvet fant man rester av steingolv fra middelalder. Disse er i dag bevart under 30 mm herdet glass. Skolens bibliotek ligger i dag i fortsettelsen av kjelleren.
Underetasjen, middelalderkjelleren, benyttes nå til elevaktiviteter.
Rominndelingen i bygningens første etasje er blitt endret. Et klasserom er forsøkt rekonstruert til et klasserom fra omkring 1875-1900. Det samme er skolens flotte hovedrom som kalles kalles Riddersalen. Salen er oppkalt etter Gabriel Schanche Kielland som var ridder av Dannebrogsordenen. Her henger i forgylte rammer opplysninger om konger som har besøkt Konsgård. Oversikten er nå på rektors kontor. Denne etasjen blir brukt av skolens administrasjon, rådgivere og lærere, mens loftet over hovedbygget nyttes til arbeidsplasser for lærerne.
Reidar Frafjord