Stavanger Aftenblad hadde fra starten i 1893 holdt til i Søregaten 26 (tidligere Vævergaten), men i 1908 flyttet avisen over i Jorenholmsgaten 11 og 13. I 1916 var avisen byens største, og i begynnelsen av 1920-årene var Stavanger Aftenblad den største avisen i Norge utenfor Kristiania. På samme tid var avisens lokaler blitt utvidet med nye redaksjonskontorer i det såkalte Stenberghuset på andre siden av gaten.
1950-årene skulle bli en epoke med de helt store forandringene for Aftenbladet, endringer som skulle gjøre arbeidsdagen mye annerledes for alle ansatte. Redaktør Christian Oftedal kontaktet den unge arkitekten Eyvind Retzius som hadde åpnet praksis i Stavanger, med spørsmål om han kunne påta seg oppgaven å være arkitekt for Stavanger Aftenblads nybygg; det første spesialtegnede avishus i Norden.
Dette skulle ikke bare være en funksjonell bygning, målet var også å skape et vakkert byggverk midt i sentrum som var tilrettelagt for en rasjonell avisproduksjon og trivsel for de ansatte og med sterke innslag av kunst og moderne design. Videre var det ønskelig at nybygget hadde kapasitet til en fremtidig ekspansjon for denne bedriften som var i sterk vekst.
Retzius ble smigret og glad over oppdraget og gikk senere i kompaniskap med en annen ung arkitekt, Svein Bjoland. Det ble derfor firmaet Retzius og Bjoland som skulle komme til å utforme det seks etasjes nybygget som ble oppført i to byggetrinn etter at det forelå en reguleringsplan for den delen av sentrum der avisen hadde sine Jorenholm-eiendommer.
Første byggetrinn ble påbegynt i 1953. Avisen skulle jo også komme ut hver dag i byggetiden, og de gamle trebygningene utgjorde en del av tomten. Etter en ganske anstrengende prosess, stod det nye avishuset i en modernistisk stil ferdig i Verksgaten, sommeren 1955.
Samme sommer, den 12. juli, døde Chr. S. Oftedal, som hadde deltatt aktivt og begeistret i utbyggingsplanene, bare 48 år gammel. Den siste oftedøl på redaktørkrakken fikk ikke være med da huset offisielt ble tatt i bruk på avisens fødselsdag, den 1. september 1955.
Reidar Frafjord