Hermetikkindustrien i Stavanger startet i ”en mindre fabrikbygning med fornødne lagerrum” i året 1873 på en nyinnkjøpt tomt i Øvre Strandgate 38; Stavanger Preservings første fabrikk. Grunnleggerne var skipsreder Knud Knudsen, byfogd Henrik Finne, konsul Lars Berentsen og grosserer George W. Groom. Her foregikk virksomheten de første 20 årene. Det ble lagt ned hermetisk kjøtt og fisk til skipsproviant; og her startet også den første produksjonen av norske sardiner.
Utover i 1880-årene økte omsetningen, både av røgede sardiner og andre produkter. I 1893 kjøpte man derfor en rekke eiendommer i Nedre Strandgate; nr. 44, 46 og 47, som ble innredet og utstyrt til produksjon av sardiner og saltevarer. Det påfølgende året fikk man maskiner for produksjon av bokser og esker. I 1899 måtte man foreta nye utvidelser, og det ble kjøpt et kompleks av eiendommer; Nedre Strandgate 40, 41, 42, 43 og 45. De gamle trehusene her ble revet, og det ble oppført en moderne fabrikkbygning i mur som sto ferdig våren 1900. Dette var nå firmaets hovedfabrikk.
Eiendommen nr. 41, Bernerhuset , ble ombygget til kontor- og lagerbygning.
Den nye hovedfabrikken med 200 ansatte, var likevel ikke tilstrekkelig til å dekke en sterkt økende etterspørsel etter firmaets produkter. I de følgende 12 årene skjedde det derfor en betydelig utvidelse av produksjons- og lagerlokalene; både i Nedre Strandgate, ved utvidelser i Øvre Strandgate 38 og ved bygging av en ny fabrikk inne på Strømsteinen. Lagerbygningen i Nedre Strandgate ble forbundet med hovedfabrikken med en bru over gaten.
I årene før 1.verdenskrig var 600 personer sysselsatt med arbeid i sesongene, ifølge firmaets arkiv. Det er også interessant å registrere at i 1900 var 268 av 310 ansatte hos Stavanger Preserving Co., kvinner. Langt de fleste var under 30 år og ugifte. Hele 26 % av arbeiderne var under 15 år, den yngste kun 8 år gammel.
En vesentlig årsak til firmaets ekspansjon var en omfattende, internasjonal markedsføring. I begynnelsen av 1880-årene fikk Stavanger Preserving Co. også utformet logoen sin hos et firma i London; to korslagte fisker, som ble spredt på etiketter og plakater til store deler av verden. Og i 1908 lyktes firmaet med å få et portrett av Henrik Ibsen på en av sine etiketter. Firmaets lagerbeholdning av iddiser i 1924 besto av nesten 200 ulike typer, selv om ikke alle disse var Stavanger Preservings egne.
Både markedsføring og en veldrevet organisasjon medførte økt omsetning og en solid økonomi. I 1911 ble Stavanger Preserving Co. omdannet til aksjeselskap, og i årenes løp ble aksjekapitalen skrevet opp en rekke ganger; fra grunnkapitalen som i 1891 var på kr 100.000. Tyve år senere var den forhøyet til kr 360.000, og ved femtiårsjubileet i 1923 var den steget til 1,7 millioner; et beløp som med dagens pengeverdi ville tilsvart flere hundre millioner kroner. Bedriftens sterke posisjon blant byens hermetikkfabrikker opplevde man da kronprinsparet var innom Stavanger sommeren 1935. Da ble hovedfabrikken i Nedre Strandgate besøkt.
I årenes løp var det særlig to familier som var sentrale som aksjonærer og styremedlemmer; familien Berentsen som hørte med til bedriftens grunnleggere, og deretter Bergesen-familien som fra 1930-årene satt med eierdominans i selskapet. De fleste styreformenn kom fra disse to familiene. Etter at firmaet hadde kommet seg velberget gjennom alle hermetikkindustriens krisetider, kunne det i 1973 feire sitt 100-års jubileum. Året før hadde aksjemajoriteten i firmaet blitt overtatt av dets hardeste konkurrent i mange år, Chr. Bjelland & Co. A.s, og virksomheten var i ferd med å trappes ned.
Fra midten av 1970-tallet ble oljefirmaet Mobil EXPLORATION eier av den tradisjonsrike ”Cross-Fish”-bygningen på Straen etter at den hadde gjennomgått en omfattende og pietetsfull restaurering.
Reidar Frafjord